Hva gjør de som lykkes?
- Irene Kinunda Afriyie
- 3. feb.
- 3 min lesing
Oppdatert: 3. feb.
Flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner i norsk arbeidsliv
Av Irene Kinunda Afriyie, master i interkulturelle studier, NLA Høgskole
Flerkulturelle kvinner i lederroller er nesten fraværende i integreringsdebatten. Når vi snakker om innvandrere, handler det ofte om barrierer, utenforskap og utfordringer. Det snakkes langt mindre om mangfoldet i gruppen – og enda sjeldnere om dem som faktisk lykkes.
I min masteroppgave har jeg ønsket å undersøke nettopp dette:Hvordan klarer flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner å overvinne både kjønnsbarrierer og de hindringene innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarkedet?
Studien er ment som et korrektiv til en ensidig offentlig samtale om integrering.
Hva kjennetegner flerkulturelle kvinner som lykkes?
Spørsmålet jeg stilte meg var:Hva kjennetegner flerkulturelle kvinner som har lykkes i norsk arbeidsliv – særlig dem som har tatt steget inn i lederposisjoner?
Funnene i oppgaven viser at kvinnene som lykkes, har flere tydelige fellestrekk:
høy språkbeherskelse – ikke bare funksjonell norsk, men full språklig mestring
utdanning og kontinuerlig kompetanseheving – de slutter aldri å lære
nettverk og relasjonsbygging – både formelle og uformelle arenaer brukes aktivt
botid – mange kom til Norge som barn eller tidlig i tenårene
Men studien viser også at dette i seg selv ikke er nok.
Det avgjørende er hvordan disse ressursene brukes.
Kvinnene mobiliserer dem strategisk.De gjør det lille ekstra.De tar plass – også i rom der de ikke nødvendigvis forventes å være.
Kulturell kompetanse som styrke
Et sentralt funn i oppgaven er at flerkulturelle kvinner ikke bare tilpasser seg norsk arbeidsliv. De tilfører noe mer.
Kulturell kompetanse, flerspråklighet og erfaring fra flere samfunnssystemer blir en reell ressurs når den brukes bevisst:
i møte med kunder og brukere
i ledelse av mangfoldige team
i konflikthåndtering
i innovasjon og problemløsning
Dette er perspektiver som i liten grad løftes fram i integreringsdebatten.
Når klasse trumfer etnisitet
Et av de mest interessante funnene i oppgaven er dette:
Når sosial og kulturell kapital brukes effektivt, blir klasse viktigere enn etnisitet.
Det handler om å få tilgang til rom der spørsmålet «hvor kommer du fra?» ikke lenger handler om bakgrunn, men om hvilken rolle du har, hvilken virksomhet du representerer og hvilken kompetanse du bringer inn.
Utdanning, språk, nettverk, profesjonell selvtillit og sosial mobilitet kan – samlet – få større betydning enn bakgrunn alene.
Dette utfordrer forestillingen om at etnisitet alltid er den sterkeste forklaringsfaktoren for barrierer i arbeidslivet.
Hva kan praksisfeltet lære?
På bakgrunn av funnene i studien vil jeg peke på noen læringspunkter som er direkte relevante for kommuner, arbeidsgivere og integreringsaktører:
Løft fram suksesshistorier – ikke bare utfordringer
Det gir et mer realistisk og nyansert bilde av integrering.
Se flerkulturelle kvinner som ressursbærere
Kulturell kompetanse er en styrke, ikke et hinder.
Legg til rette for nettverk og profesjonelle møteplasser
Mange av kvinnene i studien fikk sitt gjennombrudd gjennom relasjoner.
Anerkjenn betydningen av språk på høyt nivå
Språk er ikke bare kommunikasjon – det er sosial kapital.
Tilby målrettet og kontinuerlig kompetanseheving
Kvinnene som lykkes, lærer hele livet.
Hvorfor dette betyr noe
Studien viser at integrering ikke bare handler om å fjerne barrierer, men om å forstå hva som faktisk virker.
Flerkulturelle kvinner som lykkes i arbeidslivet, viser oss at:
integrering også handler om sosial mobilitet
kompetanse kan overvinne strukturelle barrierer
mangfold kan være en ledelsesressurs
klasse og kapital i mange sammenhenger kan veie tyngre enn etnisitet
Dette er innsikt som fortjener plass i både politikk, praksis og offentlig debatt.
Kilde
Afriyie, I. K. (2018). Flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner: Hvordan klarer flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner å overvinne både kjønnsbarrierer og de hindringene innvandrere ofte møter i det norske arbeidsmarkedet og arbeidslivet? [Masteroppgave, NLA Høgskolen].
Kommentarer