Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon. I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis Når integreringsloven endres I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt s

Basert på arbeidet til Paul Thomas, Selma Dzemidzic Kristiansen og Jocelyne Von Hof, forfattere av Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society: Bridges to Belonging (2025)

Selma Džemidžić Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst‑Norge, med spesialisering i inkluderende pedagogikk, sosialt responsiv undervisning og kooperative læringsprosesser. Hun forsker på hvordan relasjonelle og deltakende læringsformer kan styrke tilhørighet, mestring og sosial integrering i mangfoldige læringsmiljøer. Kristiansens arbeid gir særlig innsikt i face‑to‑face promotive interaction, inkluderende didaktikk og hvordan læringsfellesskap kan bygge

Integreringsarbeidet i Norge er i rask utvikling. Kravene presiseres, tilsynet skjerpes, og integreringsplanen får en tydeligere rolle som styringsverktøy. Samtidig gjør endringer i lov og forskrift arbeidet mer komplekst for kommunene. Last ned rapporten For å støtte arbeidet med kvalitet og sammenheng i integrering, kan du laste ned INSIRO‑rapporten 2025: Fra kunnskap til praksis  som PDF Ny INSIRO rapport INSIRO lanserer nå INSIRO‑rapporten 2025: Fra kunnskap til praksis,

Integrering i arbeidslivet omtales ofte som et spørsmål om kvalifikasjoner, språk og ulike arbeidsrettede tiltak. Min forskning på innvandrere som faktisk lykkes  i arbeidslivet, viser imidlertid at dette bare er en del av bildet. Integrering handler også om relasjoner, forventninger og gjensidighet – og om hvordan arbeidsgivere og arbeidssøkere møter hverandre i praksis. Alyona Amundsen   I masterstudien Den lange veien til en drøm  undersøkte jeg hva som kjennetegner innvan

Av Mahamed Farah Siad m.fl., MBA i ledelse Arbeidslivet er mer enn oppgaver og rutiner. Det er et sosialt rom fullt av relasjoner, forventninger og usynlige kontrakter som former hverdagen. I dette rommet er ledelse ikke bare hierarki, men samspill: mellom mennesker, roller, ansvar og kultur. Og nettopp derfor fungerer noen arbeidsmiljøer bedre enn andre, selv når alle ønsker det samme. Mahamed Farah Siad m.fl., MBA i ledelse Arbeidsmiljøet er relasjonelt Vår forskning viser

Hva kjennetegner flerkulturelle kvinner som lykkes i lederroller? Språk, utdanning, nettverk og strategisk mobilisering viser seg å være nøkkelen til sosial mobilitet.

Av Hanna Arnesdatter Aune, master i sosialt arbeid, tilknyttet et forskningsprosjekt ved NTNU Samfunnsforskning. Integrering brukes ofte som et styringsord i norsk politikk og praksis. I min masteroppgave undersøker jeg integrering både som begrep og som prosess, og viser hvordan klassiske integrasjonsteorier – særlig Durkheim og Marshall – fortsatt kan gi viktige perspektiver på dagens integreringsarbeid. Samtidig løfter jeg frem erfaringene til minoritetselever i videregåen

I denne faglige refleksjonen løfter INSIRO et spørsmål som sjelden diskuteres eksplisitt, men som er relevant for kvalitet, legitimitet og tillit i integreringsarbeidet: Hvordan henger representasjon, kompetanse og styring sammen i integreringsforvaltningen – og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene?

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Vilde Hernes er forsker I ved OsloMet – storbyuniversitetet, tilknyttet By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Hun arbeider innen feltet internasjonale studier og migrasjon, med særlig vekt på integreringspolitikk, sentral‑lokal styring og europeiske lands respons på tvungen migrasjon. Hernes har publisert bredt om integrering av ukrainske flyktninger, kommunal styring, og likhetspolitiske konsekvenser av integreringskrav.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Memory Jayne Tembo‑Pankuku er professor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole og leder for forskningsgruppen MIGREL (Migration, Integration and Religious Diversity). Hun forsker på migrasjon, integrering, arbeidsliv, religiøs mangfoldspraksis og minoriteters hverdagsliv. Tembo‑Pankuku har publisert en rekke fagfellevurderte artikler om flyktningers møte med det norske arbeidsmarkedet, anerkjennelsesprosesser og strukturelle barrierer i integreringsløpet.

Integreringsfeltet går nå inn i sin mest komplekse fase siden integreringsloven trådte i kraft i 2021. Lov- og forskriftsendringer kommer parallelt, i flere omganger og med ulike ikrafttredelser. Endringene overlapper, har egne overgangsregler og virker på tvers av nivåer. Når integreringsloven endres i flere lag For kommunene betyr dette at regelverket ikke lenger kan forstås ved å lese en bestemmelse isolert . Alt må tolkes i sammenheng, og feil tolkning kan få direkte kons

Denne erfaringsstemmen er skrevet av en person med flyktningbakgrunn som deler sine erfaringer med norskopplæring, språkpraksis og veien inn i det norske samfunnet. Teksten er en del av INSIROs serie «Erfaringsstemmer i integrering», hvor mennesker med levd erfaring gir innsikt i hvordan integrering faktisk oppleves i Norge – i møte med skole, arbeid, introduksjonsprogram og hverdagsliv. Ved å løfte frem personlige historier ønsker vi å bidra til bedre forståelse av hva som f

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring:  Tempoet er økt, me

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.