Aktuelt fra Insiro

INSIRO har levert høringsinnspill på regjeringens forslag om ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Vi understreker at økonomiske insentiver alene ikke gir varig effekt, ordningen må kombineres med kvalifisering, arbeidsgiverpraksis, systemansvar og reell tilgang til arbeid. Her forklarer vi hva som faktisk må til for å sikre effektiv og rettssikker integrering. Integreringsstønad for nyankomne Økonomiske insentiver gir kun kortsiktige effekter Forskning fra både N

Guri Bordal Steien er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Hun er tilknyttet Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og har bred forskningskompetanse innen språklæring, tvungen migrasjon, flerspråklighet og kritiske perspektiver på integreringsfeltet.

Når nær ni av ti publiserte rapporter inneholder brudd, er det et tydelig varsel. Samtidig gir tallene et realistisk bilde av et felt preget av høye krav, komplekst regelverk og store konsekvenser for deltakerne.

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Vilde Hernes er forsker I ved OsloMet – storbyuniversitetet, tilknyttet By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Hun arbeider innen feltet internasjonale studier og migrasjon, med særlig vekt på integreringspolitikk, sentral‑lokal styring og europeiske lands respons på tvungen migrasjon. Hernes har publisert bredt om integrering av ukrainske flyktninger, kommunal styring, og likhetspolitiske konsekvenser av integreringskrav.

Integreringsfeltet går nå inn i sin mest komplekse fase siden integreringsloven trådte i kraft i 2021. Lov- og forskriftsendringer kommer parallelt, i flere omganger og med ulike ikrafttredelser. Endringene overlapper, har egne overgangsregler og virker på tvers av nivåer. Når integreringsloven endres i flere lag For kommunene betyr dette at regelverket ikke lenger kan forstås ved å lese en bestemmelse isolert . Alt må tolkes i sammenheng, og feil tolkning kan få direkte kons

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.

Arnfinn H. Midtbøen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste forskere på diskriminering og sosial ulikhet. Han har gjennom en rekke studier dokumentert hvordan etnisk bakgrunn, religion og navn påvirker sjansen for å bli innkalt til jobbintervju – selv når søkerne er likt kvalifisert. Midtbøen kombinerer kvantitative metoder med samfunnsrelevante spørsmål, og er en tydelig stemme i debatten om like muligheter i arbeidslivet. I INSIROs fagblog

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.

Ivar Eimhjellen er sosiolog (Ph.D) og forsker II ved NORCE Samfunn, der han leder forskning på sivilsamfunn, frivillighet og integrering. Han har bred erfaring med prosjekter som utforsker samspillet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner, og har publisert en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om sosial deltakelse, inkludering og samskaping.

Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon. I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis Når integreringsloven endres I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt s

Spørsmålet «Hvor kommer du fra?» virker uskyldig for mange. For andre kan det vekke en følelse av avstand, utenforskap eller forventningen om å måtte forklare seg igjen og igjen. Denne teksten utforsker hvorfor et tilsynelatende enkelt spørsmål kan oppleves langt mer komplekst, og hvordan forskning viser at slike hverdagslige situasjoner kan påvirke opplevelsen av tilhørighet og identitet. Hvor kommer du egentlig fra? Forskning på mikroaggresjoner, rasialisering og tilhørighe

Basert på arbeidet til Paul Thomas, Selma Dzemidzic Kristiansen og Jocelyne Von Hof, forfattere av Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society: Bridges to Belonging (2025)

Selma Džemidžić Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst‑Norge, med spesialisering i inkluderende pedagogikk, sosialt responsiv undervisning og kooperative læringsprosesser. Hun forsker på hvordan relasjonelle og deltakende læringsformer kan styrke tilhørighet, mestring og sosial integrering i mangfoldige læringsmiljøer. Kristiansens arbeid gir særlig innsikt i face‑to‑face promotive interaction, inkluderende didaktikk og hvordan læringsfellesskap kan bygge

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Integreringsarbeidet i Norge er i rask utvikling. Kravene presiseres, tilsynet skjerpes, og integreringsplanen får en tydeligere rolle som styringsverktøy. Samtidig gjør endringer i lov og forskrift arbeidet mer komplekst for kommunene. Last ned rapporten For å støtte arbeidet med kvalitet og sammenheng i integrering, kan du laste ned INSIRO‑rapporten 2025: Fra kunnskap til praksis  som PDF Ny INSIRO rapport INSIRO lanserer nå INSIRO‑rapporten 2025: Fra kunnskap til praksis,

Integrering i arbeidslivet omtales ofte som et spørsmål om kvalifikasjoner, språk og ulike arbeidsrettede tiltak. Min forskning på innvandrere som faktisk lykkes  i arbeidslivet, viser imidlertid at dette bare er en del av bildet. Integrering handler også om relasjoner, forventninger og gjensidighet – og om hvordan arbeidsgivere og arbeidssøkere møter hverandre i praksis. Alyona Amundsen   I masterstudien Den lange veien til en drøm  undersøkte jeg hva som kjennetegner innvan

Av Mahamed Farah Siad m.fl., MBA i ledelse Arbeidslivet er mer enn oppgaver og rutiner. Det er et sosialt rom fullt av relasjoner, forventninger og usynlige kontrakter som former hverdagen. I dette rommet er ledelse ikke bare hierarki, men samspill: mellom mennesker, roller, ansvar og kultur. Og nettopp derfor fungerer noen arbeidsmiljøer bedre enn andre, selv når alle ønsker det samme. Mahamed Farah Siad m.fl., MBA i ledelse Arbeidsmiljøet er relasjonelt Vår forskning viser

Hva kjennetegner flerkulturelle kvinner som lykkes i lederroller? Språk, utdanning, nettverk og strategisk mobilisering viser seg å være nøkkelen til sosial mobilitet.

Av Hanna Arnesdatter Aune, master i sosialt arbeid, tilknyttet et forskningsprosjekt ved NTNU Samfunnsforskning. Integrering brukes ofte som et styringsord i norsk politikk og praksis. I min masteroppgave undersøker jeg integrering både som begrep og som prosess, og viser hvordan klassiske integrasjonsteorier – særlig Durkheim og Marshall – fortsatt kan gi viktige perspektiver på dagens integreringsarbeid. Samtidig løfter jeg frem erfaringene til minoritetselever i videregåen