Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

INSIRO bygger på IMDis juridiske veileder og Statsforvalterens tilsynspraksis for å gi kommunene faglig støtte i tråd med statens krav. Les hvordan vi jobber i samspill med myndighetene for å styrke kvalitet og regelverksetterlevelse.

Fra 20. juni 2025 skjerper integreringsloven kravene til fylkeskommunene. Statsforvalteren får myndighet til å føre tilsyn med karriereveiledning (§ 11) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 30). Dette betyr mer enn kontroll – det betyr en ny mulighet til å bygge kvalitet i tjenestene.

Integrering er ikke bare en plikt. Det er et samfunnsløfte.Et løfte om at alle som kommer til Norge skal få en reell mulighet til å delta, bidra og høre til. For kommunalsjefer, rektorer og ledere i flyktningtjenesten betyr dette ett spørsmål i 2025:Er dere klare for tilsyn?

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Når språk, innhold og tilrettelegging avgjør om deltakerne forstår samfunnet de lever i Opplæringen i samfunnskunnskap er mer enn et krav i introduksjonsprogrammet. Den er en døråpner til deltakelse, rettigheter – og et verktøy for å forstå det samfunnet man nå er en del av. Men mange kommuner strever med å finne gode løsninger – særlig når det gjelder språkkompetanse og praktisk organisering.

I tilsynsperioden 2022–2025 vurderer Statsforvalteren hvordan kommunene forvalter kravene til differensiering av opplæring i norsk, jf. integreringsloven § 31. Dette gjelder både deltakere i introduksjonsprogrammet og deltakere som kun mottar norskopplæring.

Kan en ukrainsk flyktning fullføre videregående skole digitalt fra hjemlandet som del av introduksjonsprogrammet?

Spørsmål: Når trer endringene i integreringsloven i kraft – og hva gjelder overgangsreglene?

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i integreringsloven. Målet er tydeligere krav, større arbeidsretting og mer formell opplæring. Her får du oversikt over hva som gjelder – og hva kommunen må gjøre allerede i 2025.

Med den nye lovendringen i integreringsloven skilles det tydelig mellom deltakere med og uten utdanning på videregående nivå. Det er et skifte i struktur, ansvar og krav. Denne artikkelen gir en oversikt over de konkrete endringene kommunen må forholde seg til.

Hvordan vet du at kommunen din er faglig rustet for de skjerpede kravene til integrering? I en tid hvor kravene skjerpes, tilsynene utvides og deltakerens vei skal dokumenteres i detalj – holder det ikke lenger med "god innsats". Nå kreves presisjon, tydelige mål og praksisnær styring.