En ny start – men ikke på egne premisser

Hva skjer når motivasjonen er sterk, men systemet ikke helt følger med?

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Historien er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hvordan programmet oppleves fra innsiden – og hva som skal til for at det virkelig skal virke.

Motivasjon: Et sterkt ønske om å bidra

«Jeg ville lære språket, forstå samfunnet og få en jobb – så jeg kunne forsørge familien min.»

Motivasjonen var ikke et problem. Deltakeren hadde klare mål og et sterkt ønske om å bli selvstendig. Det var ikke viljen som manglet – det var verktøyene.

Barrierer: Tempo, språk og usikkerhet

«Undervisningen gikk for fort. Jeg følte meg hengende etter.»

Flere utfordringer ble nevnt:

• Språklige barrierer og høyt tempo i undervisningen

• Vanskeligheter med å kombinere programmet med familieansvar

• Usikkerhet om fremtiden og manglende medbestemmelse

Programmet var strukturert – men ikke alltid fleksibelt nok til å møte deltakernes livssituasjon.

Medbestemmelse: Begrenset rom for egne mål

«Jeg fikk si litt om hva jeg ønsket, men mye var bestemt på forhånd.»

Deltakeren opplevde at egne mål og bakgrunn ikke ble tilstrekkelig tatt hensyn til. Praksisplassen var lite relevant, og opplevdes mer som en aktivitet enn et steg mot arbeid.

Hva fungerte?

«Norskkurset var krevende – men jeg merket fremgang.»

Norskopplæringen ble trukket frem som det mest verdifulle. Det ga mestring, språkferdigheter og en følelse av fremdrift. Men det var ikke nok alene.

Råd til kommunen

«Lytt mer til deltakerne og bruk deres erfaringer.»

Deltakeren etterlyser:

• Mer fleksibilitet og dialog om mål

• Bedre kobling mellom tidligere kompetanse og nye muligheter

• Tettere oppfølging under praksis

Veien videre

«Jeg har lært norsk og fått innsikt i systemet – men jeg har mer å gi.»

Programmet ga et grunnlag, men ikke en full løsning. Deltakeren har nå jobb og nye muligheter, men veien videre krever fortsatt innsats – og støtte.

INSIROs refleksjon – hva betyr denne erfaringen for kommunene?

Denne historien viser at motivasjon og vilje ikke er nok når systemet ikke gir rom for medbestemmelse, tilpasning og relevant praksis. For kommunene er dette en påminnelse om at introduksjonsprogrammet må være både strukturert og fleksibelt – og alltid forankret i deltakernes mål.

1. Integreringsplanen må utarbeides i samarbeid – og revideres ved behov

Deltakeren sier: «Jeg fikk si litt om hva jeg ønsket, men mye var bestemt på forhånd.»   Dette strider med § 15 i integreringsloven, som krever at planen skal være individuell, realistisk og utarbeides i samarbeid med deltakeren. Kommunene må:

• Kartlegge deltakernes mål og bakgrunn tidlig

• Dokumentere og følge opp tiltak som faktisk leder mot sluttmålet

• Revidere planen ved behov

Veilederen understreker at planen skal være et dynamisk verktøy – ikke en fast mal.

2. Praksis må være relevant og kvalifiserende – ikke bare aktivitet

Deltakeren opplevde praksisplassen som lite relevant. Kommunene må:

• Matche praksisplasser med deltakerens kompetanse og mål

• Sikre at praksis gir språk, mestring og yrkesrelevant erfaring

• Følge opp arbeidsgiver og deltaker jevnlig – og endre praksis ved behov

3. Språkopplæring må gi mestring og fremdrift

Deltakeren sier: «Norskkurset var krevende – men jeg merket fremgang.»   Dette viser at språkopplæring kan fungere – når den er godt tilrettelagt. Kommunene bør:

• Koble språkopplæring til arbeid og hverdagsliv

• Vurdere språkprogresjon opp mot sluttmål

• Bruke språket som verktøy for deltakelse – ikke bare undervisning

4. Medbestemmelse og fleksibilitet gir eierskap og gjennomføring

Deltakeren sier: «Programmet var strukturert – men ikke alltid fleksibelt nok til å møte deltakernes livssituasjon.»   Kommunene må:

• Skape rom for dialog og tilpasning

• Ta hensyn til familieansvar og livssituasjon

• Bruke deltakernes erfaringer som grunnlag for kvalitetsutvikling

§ 1 i integreringsloven slår fast at formålet er å styrke muligheten for arbeid og deltakelse – og dette krever mer enn struktur, det krever menneskelig tilpasning.

Hva kan INSIRO bidra med?

INSIRO hjelper kommuner med å:

• Samle og bruke deltakernes stemmer trygt og anonymt

• Koble innsikten til kvalitetsutvikling og planarbeid

• Utvikle praksisplasser som gir språk, mestring og yrkesrelevans

• Styrke veiledningens innhold – med realistisk innsikt i arbeidsmarkedet

• Tilby refleksjonsverktøy og faglig støtte til veiledere

Når motivasjonen er sterk, men systemet ikke følger med, må kommunen justere – ikke bare registrere. INSIRO står klar til å hjelpe kommunene med å gjøre introduksjonsprogrammet til en reell vei videre.

Har du gått introduksjonsprogrammet? Del din erfaring med oss – anonymt og trygt – slik at vi sammen kan styrke praksis og forstå hva som faktisk virker.

Kontakt oss på kontakt@insiro.no

Kilde:

6. Introduksjonsprogram | IMDi