Boligkvalitet og tilhørighet – hvorfor nabolaget betyr mer enn vi tror

Av Ana Llopis Álvarez, PhD i Regional og Byplanlegging ved Universitetet i Stavanger

Bolig er mer enn et fysisk rom – det er et sosialt og psykologisk landskap. I min forskning har jeg undersøkt hvordan boligforhold og nabolagsopplevelser påvirker livskvaliteten til både innvandrere og lokalbefolkning. Studien viser at det ikke er nok å tilby en bolig. Det handler om hvordan mennesker opplever stedet de bor – og om de føler seg trygge, verdsatt og inkludert.

Jeg har gjennomført feltarbeid i to norske nabolag – Storhaug i Stavanger og Grünerløkka i Oslo – med ulike urbane og sosiale profiler. Selv innen samme nabolag lever innvandrere ofte under dårligere boligforhold enn lokalbefolkningen. Dette påvirker både trivsel og opplevelsen av tilhørighet.

Hva viser forskningen?

• Boligkvalitet er subjektiv – det handler ikke bare om størrelse og fasiliteter, men om trygghet, sosial kontakt og opplevelsen av å høre til.

• Innvandrere rapporterer lavere livskvalitet, særlig når de bor i områder med lite sosialt samspill og lav grad av offentlig medvirkning.

• Nabolagets sosiale klima – tillit, trygghet og lokal deltakelse – har stor betydning for trivsel og integrering.

• Medvirkning i nærmiljøet styrker følelsen av eierskap og fellesskap, men mange opplever at deres stemme ikke blir hørt.

• Flyktninger har ofte ikke valgt egen bolig eller nabolag, og opplever derfor begrenset kontroll over sin bosituasjon. Dette gjør det ekstra viktig at kommunene lytter til deres erfaringer og gir rom for medvirkning – også i etterkant av bosetting.

Hva betyr dette for praksisfeltet?

For kommuner som jobber med integrering og inkluderende byutvikling, har dette flere implikasjoner:

• Boligpolitikk må ses i sammenheng med sosial inkludering og medborgerskap.

• Tiltak bør fremme møteplasser, naboskap og lokal medvirkning – ikke bare fysisk oppgradering.

• Kommunale aktører må lytte til innbyggernes erfaringer, og særlig til dem som sjelden blir hørt.

• Subjektiv kartlegging – hvordan folk faktisk opplever sine bomiljøer – bør brukes aktivt i planarbeid.

Veien videre – fra bolig til tilhørighet

Integrering skjer ikke bare i arbeidslivet eller i introduksjonsprogrammet. Den skjer i hverdagen – i nabolaget, i oppgangen, på lekeplassen. Når mennesker føler seg trygge og verdsatt der de bor, styrkes både livskvalitet og samfunnstilhørighet.

For kommunene betyr dette at boligpolitikk er integreringspolitikk. Det handler ikke bare om plassering – men om plass i fellesskapet.

Kilde:

PhD_AnaLlopisAlvarez_.pdf