Hvordan går det med integreringen i Norge?
- Redaksjonen i Insiro

- 18. aug.
- 2 min lesing
Oppdatert: 9. sep.
Integrering er mer enn statistikk og politiske mål – det skjer i klasserom, på kontorer, i nærmiljøer og i møte med mennesker hver dag. IMDis indikatorrapport for 2024 gir oss et oppdatert bilde av hvordan det faktisk går. Rapporten viser både fremgang og vedvarende utfordringer – særlig innen levekår, sosial inkludering og deltakelse.
For oss som jobber tett på praksis, gir rapporten både bekreftelser og nye spørsmål som må diskuteres og handles på.

Utdanning og arbeid
Flere fullfører videregående og tar høyere utdanning.
Sysselsettingsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen minsker.
Flyktninger fra Ukraina har høy overgang til arbeid etter introduksjonsprogrammet.
Vår refleksjon: Dette gir håp – men også ansvar. Hvordan sikrer vi at denne positive utviklingen gjelder alle grupper, over tid og på tvers av kommuner?
Barn og unge
Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det godt i utdanning og arbeid.
Samtidig opplever mange diskriminering og lav sosial aksept.
Vår refleksjon: Tilhørighet og trygghet er like viktig som tall. Integrering må sees i sammenheng med sosial inkludering og opplevd aksept.
Levekår og deltakelse
Økonomiske utfordringer og dårlige boforhold preger mange innvandreres hverdag.
Kvinner med fluktbakgrunn har fortsatt lav yrkesdeltakelse.
Frivillig deltakelse øker, men er fortsatt lav.
Vår refleksjon: Her har kommunene enorm påvirkningskraft. Små, målrettede grep kan gi store endringer i livskvalitet og integrering.
Hva betyr dette for praksisfeltet?
Tallene minner oss om at integrering først og fremst handler om mennesker – og skjer lokalt, i relasjoner og hverdagsliv.
Mer enn statistikk: Integrering handler om mennesker, relasjoner og muligheter.
Tiltak må tilpasses: Det som fungerer i én kommune, fungerer ikke nødvendigvis i en annen.
Faglig trygghet skaper kvalitet: Jo bedre vi forstår data og indikatorer, jo bedre kan vi handle.
Veien videre
INSIRO ble etablert for å støtte kommuner og fagfolk i å lykkes med integrering i praksis. Når vi ser utviklingstrekkene i 2024, blir det tydelig at vi må:
Styrke innsatsen for sosial inkludering og tilhørighet.
Jobbe målrettet med grupper som faller utenfor utdanning, arbeid og frivillig deltakelse.
Dele erfaringer, lære av hverandre og bygge et felles faglig fellesskap.
Til deg som leser
Hva ser du i din kommune? Hvordan opplever du integreringsarbeidet i praksis? Del gjerne dine erfaringer, spørsmål og refleksjoner – sammen styrker vi integreringsfeltet og bygger en bevegelse for integrering som virker.
Kilder:



Kommentarer