INSIRO har levert høringsinnspill på regjeringens forslag om ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Vi understreker at økonomiske insentiver alene ikke gir varig effekt, ordningen må kombineres med kvalifisering, arbeidsgiverpraksis, systemansvar og reell tilgang til arbeid. Her forklarer vi hva som faktisk må til for å sikre effektiv og rettssikker integrering. Integreringsstønad for nyankomne Økonomiske insentiver gir kun kortsiktige effekter Forskning fra både N

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Når nær ni av ti publiserte rapporter inneholder brudd, er det et tydelig varsel. Samtidig gir tallene et realistisk bilde av et felt preget av høye krav, komplekst regelverk og store konsekvenser for deltakerne.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Integreringsfeltet går nå inn i sin mest komplekse fase siden integreringsloven trådte i kraft i 2021. Lov- og forskriftsendringer kommer parallelt, i flere omganger og med ulike ikrafttredelser. Endringene overlapper, har egne overgangsregler og virker på tvers av nivåer. Når integreringsloven endres i flere lag For kommunene betyr dette at regelverket ikke lenger kan forstås ved å lese en bestemmelse isolert . Alt må tolkes i sammenheng, og feil tolkning kan få direkte kons

Når 17 av 21 tilsyn etter integreringsloven ender med brudd, er det et varsko – men også en mulighet. For kommunene handler det ikke bare om å bestå tilsyn, men om å bygge varig struktur og faglig trygghet. Her viser vi hvordan INSIROs faglige støtte kan hjelpe.

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv?  Videoen er A

Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet

Integreringsplanen er ikke bare et praktisk verktøy – den er et lovfestet, rettslig bindende dokument som skal styre hele introduksjonsløpet. En plan som er individuelt tilpasset og utarbeidet i samarbeid med deltakeren, gir bedre forutsigbarhet, høyere gjennomføringsgrad og større sannsynlighet for reell integrering.

Spørsmål fra kommune:    Vi har flere personer i kommunen som har plikt , men ikke rett , til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Har kommunen initiativplikt overfor denne gruppen – eller må de selv ta kontakt?

Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.

Fra 1. januar 2026 endres varighetsreglene for introduksjonsprogrammet. § 13 i integreringsloven gir kommunene ansvar for et kortere, mer målrettet program – uten mulighet for forlengelse. INSIRO gir faglig støtte og tilsynsberedskap gjennom Premium Pluss og Tilsynsstøtte.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum.  Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.

Ivar Eimhjellen er sosiolog (Ph.D) og forsker II ved NORCE Samfunn, der han leder forskning på sivilsamfunn, frivillighet og integrering. Han har bred erfaring med prosjekter som utforsker samspillet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner, og har publisert en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om sosial deltakelse, inkludering og samskaping.