Hva Norge kan lære av Danmark om integreringsstønad

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig.

Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken

Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært et sentralt virkemiddel. Dette gir et solid empirisk grunnlag for å vurdere både kortsiktige effekter og langsiktige konsekvenser for sysselsetting, levekår og kommunenes arbeid.

Hva Norge kan lære av Danmark om integreringsstønad

Arbeid som mål, uten å svekke langsiktige levekår

Spørsmålet er ikke om integreringstønad skal føre til arbeid, men hvordan det kan gjøres uten å svekke barns oppvekstvilkår og familiers langsiktige muligheter.

Erfaringene fra dansk Starthjælp og Integrationsydelse viser at lavere ytelser og strengere krav kan gi kortsiktige sysselsettingseffekter, men at varig integrering ofte uteblir når tiltakene ikke kombineres med tilstrekkelig kvalifisering og reelle jobbmuligheter.

Krav virker ikke alene

Forskningen viser ikke at krav er irrelevante, men at krav uten samtidig investering i språk, kompetanse og arbeidsmarkedstilknytning gir svake og kortvarige resultater (Andersen mfl. 2019; Arendt mfl. 2022).

Kommuneøkonomi: Kostnader og ansvar

Danske erfaringer viser at lavere ytelser alene ikke reduserer kommunenes utgifter. Belastningen forskyves i stedet til:

• sosialfaglig oppfølging

• barnevern

• midlertidige boligløsninger

• helsetjenester

Kommuner med svake arbeidsmarkeder rammes særlig hardt, fordi de både får flere oppfølgingsoppgaver og færre reelle muligheter til å hjelpe innbyggerne inn i arbeid.

For at integreringsstønaden skal fungere etter hensikten, må kommuner og fylkeskommuner få:

• Formelle roller i lokalt arbeidsliv, inkludert partnerskap med arbeidsgivere

• Mulighet til å bruke næringsplaner og samfunnsplanlegging aktivt i integreringsarbeidet

• Ansvar for å koble kvalifisering til reelle jobbmuligheter

• Støtte til å utvikle lokale kompetanseøkosystemer sammen med NAV, næringsliv og utdanningsaktører

Dette er avgjørende for at ordningen ikke skal skyve risikoen over på kommunene.

Konsekvenser av Starthjælp og Integrationsydelse

Erfaringene fra Danmark viser:

• Sysselsettingen økte på kort sikt, men effekten forsvinner etter relativt kort tid

• Ingen varig økning i inntekt, kvalifikasjoner eller stabil arbeidsmarkedstilknytning

• Økt barnefattigdom og svakere skoleprestasjoner

• Økt skolefravær og økt risiko for kriminalitet blant unge menn (Andersen 2024)

• Kvinner rammes særlig, med lavere arbeidsdeltakelse og svakere økonomisk selvstendighet

Samlet viser forskningen at lavere ytelser ikke gir varig integrering, og at belastningen i stor grad forskyves til familier og kommuner.

Hva som gir varig effekt i integreringen

Dansk og norsk forskning peker i samme retning: Varig integrering forutsetter strukturelle og kvalifiserende tiltak (Arendt mfl. 2022; Midtbøen 2024).

Tiltak med dokumentert effekt over tid inkluderer:

• Styrket språkopplæring og målrettet kvalifisering

• Arbeidsrettede tiltak kombinert med reell kompetansebygging

• Bosetting i områder med faktiske jobbmuligheter

• Systematisk arbeid mot diskriminering i arbeidslivet

Diskriminering som strukturell barriere i arbeidsmarkedet

Midtbøens forskning dokumenterer at jobbsøkere med bakgrunn fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia har 40–50 % lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju, også når kvalifikasjonene er like. Diskriminering rammer også norskfødte etterkommere.

Når integreringspolitikken i større grad baseres på økonomisk press, forutsetter det samtidig at arbeidsmarkedet faktisk gir like muligheter. Uten dette risikerer integreringsstønaden å skyve risikoen over på familier og kommuner, snarere enn å fungere som vei inn i arbeid.

Behov for et tydeligere og mer forpliktende systemansvar

Mer varig integrering krever:

• Oppfølging og kontroll av diskriminering i ansettelsesprosesser

• Håndhevbare konsekvenser for arbeidsgivere som diskriminerer

• En aktiv rolle for kommuner og fylkeskommuner i lokalt arbeidsliv

• Mulighet for midlertidige og kontrollerte fravik fra kvalifikasjonskrav i offentlige stillinger

• Et styrket mandat for Arbeidstilsynet, inkludert tilsyn, pålegg og økonomiske sanksjoner

Dette er avgjørende for at integreringsstønaden faktisk skal fungere som et springbrett inn i arbeid.

Anbefalinger for en kunnskapsbasert integreringspolitikk

INSIRO anbefaler at nye integreringstiltak:

• Prioriterer språk og kvalifisering fremfor ensidig økonomisk press

• Utformes med vekt på langsiktige effekter, ikke bare kortsiktige sysselsettingstall

• Tar høyde for konsekvenser for barn og familiers levekår

• Inkluderer tiltak mot diskriminering i arbeidslivet, med tydelig ansvar og håndhevbare sanksjoner

• Gir Arbeidstilsynet et utvidet mandat til å føre tilsyn med diskriminering i ansettelsesprosesser, ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt anmelde alvorlige eller systematiske brudd til politiet

• Gir kommuner og fylkeskommuner aktive roller i lokalt arbeidsliv og inkludering

• Bygger på forskning, registerdata og realistiske vurderinger av kommunenes kapasitet

Kort oppsummert

Lavere ytelser alene gjør ikke flyktninger selvforsørgende. Integreringsstønad må være et springbrett inn i arbeid – ikke et pressmiddel som øker risikoen for fattigdom og utenforskap.

Varig integrering krever:

• Systematisk kvalifisering

• Målrettet bosetting

• Aktiv kommunal oppfølging

• Tydelig ansvar for å motvirke diskriminering i arbeidslivet

Dette er avgjørende for at integreringsstønaden skal fungere etter hensikten.

Kilder

Andersen, L. H., Dustmann, C., & Landersø, R. (2019). Lowering welfare benefits: Intended and unintended consequences for migrants and their families. CReAM Discussion Paper No. 05/19. EconStor. https://www.econstor.eu/handle/10419/295596

Arendt, J. N., Dustmann, C., & Ku, H. (2022). Refugee migration and the labour market: Lessons from 40 years of post‑arrival policies in Denmark. Oxford Review of Economic Policy, 38(3), 531–556. https://doi.org/10.1093/oxrep/grac021 

Andersen, C. M. (2024). Consequences of a welfare benefit reduction for refugee families on children’s school absence and crime. Education Economics. Advance online publication. https://doi.org/10.1080/09645292.2024.2406815 

Midtbøen, A. H. (2024). Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 65(4). https://doi.org/10.18261/tfs.65.4.1)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2026). Høring av forslag om integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Høring av forslag om integreringsstønad for nyankomne flyktninger - regjeringen.no