Prekarisering gjennom Introduksjonsprogrammet: en kritisk tilnærming

Av Guri Bordal Steien, basert på arbeid skrevet sammen med Marte Monsen førsteamanuensis, OsloMet

Introduksjonsprogrammet er en av de mest sentrale integreringsarenaene i Norge. Programmet skal gi nyankomne voksne innvandrere språk, kompetanse og muligheter til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig reiser programmet viktige spørsmål om hvordan styring, forventninger og institusjonelle rammer påvirker mennesker som allerede befinner seg i sårbare livssituasjoner.

Foto: OsloMet

I dette innlegget løftes faglige perspektiver fra et kritisk blikk på Introduksjonsprogrammet, med særlig vekt på hvordan programmet kan forstås i lys av begreper som styringsteknologier, koloniale diskurser og prekarisering. Målet er å bidra med innsikt som kan være relevant for kommuner, lærere, veiledere og andre som jobber tett på nyankomne.

Introduksjonsprogrammet som styringsarena

Introduksjonsprogrammet er både en rettighet og en plikt. Det er tett regulert, tidsintensivt og knyttet til økonomisk livsopphold. Fra et kritisk perspektiv kan programmet forstås som en styringsteknologi: et system som både skal støtte deltakere og samtidig forme dem inn i bestemte normer, praksiser og forventninger.

Etnografiske studier viser at slike programmer kan oppleves ulikt avhengig av deltakernes bakgrunn, erfaringer og livssituasjon. For noen kan programmet gi struktur og muligheter. For andre kan det oppleves som inngripende, lite fleksibelt eller dårlig tilpasset individuelle behov.

Når mål og erfaringer ikke samsvarer

I kritiske analyser av Introduksjonsprogrammet løftes det ofte frem at det kan oppstå et gap mellom:

• programmets mål

• deltakernes erfaringer

• deres tidligere kunnskap og strategier

• deres faktiske behov i hverdagen

Dette gjelder særlig når programmet organiseres etter standardiserte modeller som ikke tar høyde for variasjon i bakgrunn, utdanning, livssituasjon eller traumeerfaringer.

Slike gap kan påvirke både læring, motivasjon og opplevelsen av mestring.

Prekarisering som analytisk perspektiv

Begrepet prekarisering brukes i samfunnsvitenskapen for å beskrive hvordan mennesker kan bli gjort mer sårbare gjennom strukturer, systemer og forventninger de ikke selv har kontroll over.

I en kritisk tilnærming til Introduksjonsprogrammet kan prekarisering handle om:

• manglende mulighet til å påvirke egen opplæring

• opplevelsen av å bli styrt eller vurdert uten reell medvirkning

• krav som ikke tar hensyn til tidligere erfaringer eller kompetanse

• situasjoner der deltakere føler seg misforstått eller overkjørt

• usikkerhet knyttet til økonomi, progresjon og forventninger

Slike erfaringer kan påvirke både læringsprosesser og tillit til systemet.

Relevans for praksisfeltet

For kommuner og fagpersoner som jobber med Introduksjonsprogrammet, kan et kritisk perspektiv bidra til å styrke kvaliteten i arbeidet. Det kan blant annet innebære å:

• se deltakernes erfaringer som en ressurs

• tilpasse opplæringen mer individuelt

• skape rom for medvirkning og dialog

• være oppmerksom på hvordan makt og forventninger kommuniseres

• sikre at tiltak oppleves som meningsfulle og relevante

Et kritisk blikk handler ikke om å avvise programmet, men om å forbedre det – slik at det i større grad støtter mennesker i sårbare livssituasjoner.

Avslutning

Introduksjonsprogrammet er en viktig del av norsk integreringspolitikk. Samtidig er det et system som påvirker mennesker som ofte står i komplekse livssituasjoner. Kritiske perspektiver kan bidra til å synliggjøre hvordan programmet virker i praksis – og hvordan det kan utvikles videre for å styrke deltakernes muligheter, mestring og handlingsrom.

Artikkelen er skrevet av Guri Bordal Steien mfl. INSIRO har redaksjonelt tilpasset teksten for praksisfeltet. Forfatteren vil kvalitetssikre og godkjenne endelig versjon før publisering.

Kilde

Steien, G. B., & Monsen, M. (2020). Prekarisering gjennom Introduksjonsprogrammet for voksne innvandrere: En kritisk tilnærming. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 20(1). https://doi.org/10.18261/nordand.20.1.3