Barrierer for integrering i arbeidsmarkedet – jobbveilederes erfaringer fra flyktningers arbeidspraksis

Av Memory Jayne Tembo‑Pankuku, professor ved VID vitenskapelige høgskole

Integrering i arbeidslivet er et sentralt mål i norsk integreringspolitikk. Likevel viser forskning at flyktninger ofte møter en lengre og mer krevende vei inn i arbeid enn andre innvandrergrupper.

I min studie undersøker jeg hvordan jobbveiledere i Rogaland opplever utfordringer knyttet til flyktningers arbeidspraksis, og hvilke barrierer som gjør veien inn i arbeidslivet vanskelig.

Studien bygger på ti semistrukturerte intervjuer med jobbveiledere og avdelingsledere i flyktningtjenesten. Funnene viser at barrierene oppstår på tre nivåer: systemnivå, arbeidsgivernivå og individnivå.

Memory Jayne Tembo‑Pankuku, professor ved VID vitenskapelige høgskole

Hva viser forskningen?

Systemnivå

Jobbveilederne beskriver flere strukturelle forhold som hindrer integrering:

• manglende godkjenning av utenlandsk utdanning

• et stadig mer spesialisert arbeidsliv

• høye språkkrav, også i yrker som tidligere var mer tilgjengelige

Dette skaper avstand mellom flyktningenes kompetanse og arbeidslivets forventninger.

Arbeidsgivernivå

Veilederne peker også på arbeidsgiverrelaterte barrierer:

• skepsis til å ta inn flyktninger i praksis

• diskriminering, både direkte og indirekte

• en tendens til at flyktninger oftere får praksis i lavstatusyrker

Selv kvalifiserte flyktninger kan møte motstand når de søker praksis i yrker som samsvarer med deres utdanning.

Individnivå

På individnivå beskrives utfordringer som:

• psykiske helseutfordringer

• manglende arbeidserfaring

• lav utdanning

• omsorgsoppgaver

• urealistiske forventninger til arbeidsmarkedet

  
  

Flere veiledere forteller at flyktninger kan oppleve det som nedverdigende å ta praksis langt under tidligere kompetansenivå.

Hva betyr dette?

Med utgangspunkt i Axel Honneths anerkjennelsesteori viser studien at manglende anerkjennelse av kompetanse, erfaringer og person – påvirker flyktningers motivasjon og mulighet til å delta i arbeidslivet.

Barrierene er ikke bare individuelle. De er et resultat av:

• strukturelle rammer

• arbeidsgiveres holdninger

• og flyktningenes egne forutsetninger

Integrering i arbeidslivet krever derfor innsats på flere nivåer samtidig.

Relevans for praksisfeltet

For kommuner, NAV og aktører i introduksjonsprogrammet har funnene flere implikasjoner:

• Tiltak må ta høyde for strukturelle barrierer, ikke bare kvalifisering

• Veiledning må være realistisk, særlig om språkkrav og kompetansekrav

• Arbeidsgivere må involveres tettere for å redusere skepsis og feiloppfatninger

• Anerkjennelse må være en del av arbeidet, ikke et tillegg

Integrering i arbeidslivet handler ikke bare om å kvalifisere flyktninger, men om å skape rom for at kompetansen deres faktisk kan tas i bruk.

Professor Memory Jayne Tembo‑Pankuku står bak forskningen. INSIRO har redaksjonelt tilpasset forskningen til praksisfeltet. Forfatteren har godkjent publisert versjon.

Kilder:

Tembo-Pankuku, M. J. (2025). Barrierer for integrering i arbeidsmarkedet: Jobbveilederes perspektiv på utfordringer for flyktninger i arbeidspraksis. Søkelys på arbeidslivet, 42(3), 1–16. Barrierer for integrering i arbeidsmarkedet: Jobbveilederes perspektiv på utfordringer for flyktninger i arbeidspraksis | Søkelys på arbeidslivet