Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Fra 2026 blir integreringsplanen hovedfokus i det nasjonale tilsynet. IMDi har valgt temaet «Deltakerens integreringsplan – veien til et tilpasset og målrettet introduksjonsprogram» som styrende for perioden 2026–2028. Dette tilsynet vil være et tydelig signal til kommunene: Integreringsplanen er ikke bare et dokument – den skal fungere som et levende dokument og konkret styringsverktøy for deltakerens kvalifiseringsløp

Namsos kommune  ble tildelt Bosettings- og integreringsprisen 2024 av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som en anerkjennelse for sitt fremragende arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Prisen deles ut årlig til en kommune som viser vei i arbeidet med å skape inkluderende lokalsamfunn – og Namsos fremstår som et forbilde verdt å studere nærmere. Hva gjør Namsos unikt? Namsos har bygget et helhetlig integreringsløp som kombinerer arbeid, opplæring, per

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

Hvordan besto Eidsvoll og Ullensaker tilsyn uten lovbrudd? Våren 2025 gjennomførte Statsforvalteren tilsyn med introduksjonsprogram og norskopplæring i to kommuner – begge kom gjennom uten avvik. Les hva de gjorde riktig, og hva andre kommuner kan lære av deres praksis.

Fra 20. juni 2025 skjerper integreringsloven kravene til fylkeskommunene. Statsforvalteren får myndighet til å føre tilsyn med karriereveiledning (§ 11) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 30). Dette betyr mer enn kontroll – det betyr en ny mulighet til å bygge kvalitet i tjenestene.

Lunner kommune får ros for å kombinere fleksibilitet og struktur i integreringsarbeidet. Tilsynet avdekket ingen lovbrudd, og gode praksiser som individuell målsetting, tilpasset norskopplæring og grundig dokumentasjon kan inspirere andre kommuner. INSIRO gir tips for å bruke erfaringene aktivt i kvalitetsarbeid.

I tilsynsperioden 2022–2025 vurderer Statsforvalteren hvordan kommunene forvalter kravene til differensiering av opplæring i norsk, jf. integreringsloven § 31. Dette gjelder både deltakere i introduksjonsprogrammet og deltakere som kun mottar norskopplæring.

Kan en ukrainsk flyktning fullføre videregående skole digitalt fra hjemlandet som del av introduksjonsprogrammet?

Spørsmål: Når trer endringene i integreringsloven i kraft – og hva gjelder overgangsreglene?

Hva gjør du når noe faktisk fungerer? Du deler det. INSIRO inviterer kommuner til å synliggjøre gode grep i integreringsarbeidet – til inspirasjon for hele landet.

Hvordan vet du at kommunen din er faglig rustet for de skjerpede kravene til integrering? I en tid hvor kravene skjerpes, tilsynene utvides og deltakerens vei skal dokumenteres i detalj – holder det ikke lenger med "god innsats". Nå kreves presisjon, tydelige mål og praksisnær styring.