Frivillighetens kraft – Sivilsamfunnets nøkkelrolle i integreringen

Av Ivar Eimhjellen, forsker II og forskningsleder, NORCE

Frivilligheten er Norges største integreringsarena. Den skaper møteplasser, bygger tillit og gir mennesker mulighet til å delta – på egne premisser. To forskningsrapporter gir oss et helhetlig bilde av hvordan frivillige organisasjoner bidrar til integrering, og hva som skal til for å lykkes:

1. Sivilsamfunn og integrering- en kunnskapsoppsummering:Sivilsamfunn og integrering

2. Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet :NORCE+H%26S%2C+rapport+nr.+25-2023.pdf

Ivar Eimhjellen, forsker II og forskningsleder, NORCE

Frivillighet i hele integreringsløpet

Frivillige organisasjoner er aktive i alle faser:

• Akuttfase: Mobilisering ved kriser og store ankomster.

• Mottaksfase: Støtte og aktivitet i asylmottak.

• Bosetting: Samarbeid med introduksjonsprogram og kommunale tjenester.

• Langsiktig integrering: Deltakelse i lokalsamfunn, idrett og kultur.

Frivillighet handler ikke bare om aktivitet – det er også språktrening, nettverksbygging og fellesskap.

Fire funksjoner frivilligheten fyller

Frivilligheten bidrar til:

• Sosial integrasjon – bygger relasjoner og tillit.

• Politisk integrasjon – gir stemme og deltakelse.

• Økonomisk integrasjon – gir erfaring og kompetanse.

• Personlig utvikling – styrker mestring og tilhørighet.

  
  

Barrierer som må brytes

Forskningen viser at innvandrere deltar mindre i frivilligheten – særlig i styrearbeid og formelle verv. Barrierene er kjente:

• Språk og kulturelle koder

• Økonomi og transport

• Begrensede nettverk

• Mindre kjennskap til organisasjonslivet

Kvinner, eldre og personer med kort botid er særlig utsatt.

Hva sier organisasjonene?

En landsdekkende undersøkelse viser stort engasjement – men også utfordringer:

• Rekruttering skjer ofte via eksisterende nettverk.

• Ressursmangel og kortsiktige tilskudd skaper sårbarhet.

• Behov for kompetanse i mangfold og inkluderingsarbeid.

  
  

Samarbeid med kommunene

Halvparten av kommunene har minoritetsungdom som målgruppe i sine planer. Likevel varierer samarbeidet sterkt:

• Økonomiske barrierer og avstand

• Ulik kapasitet og strategisk forankring

• Store forskjeller mellom distrikts- og storbykommuner

Samskaping er ønsket – men fortsatt sjelden.

 Barn og unge – en nøkkelgruppe

Barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar mindre i fritidsaktiviteter – særlig jenter. Foreldrenes rolle er avgjørende. Barrierene er:

• Økonomi og transport

• Manglende informasjon og sosial støtte

• Usikkerhet rundt dugnad og organisasjonskultur

Nye løsninger – sosiale entreprenører og mentorer

Innovative tiltak som mentorordninger og sosiale entreprenører har stort potensial – men krever:

• God matching og tett oppfølging

• Langsiktig finansiering

• Evaluering av effekt

Hva kan vi lære fra Norden?

Erfaringer fra Sverige og Danmark viser:

• Lavere deltakelse blant innvandrere

• Mobilisering under flyktningkrisen

• Uformelle nettverk og sosiale medier som verktøy

Hva vet vi – og hva mangler?

Rapportene peker på kunnskapshull:

• Lite data om enkelte grupper, som polske innvandrere

• Behov for mer forskning på effekter av tiltak

• Evaluering av mentorordninger og samskaping

Veien videre – grep som virker

• Mer språkopplæring og lavterskeltilbud

• Bedre koordinering mellom frivillighet og myndigheter

• Støtte til minoritetsorganisasjoner og inkluderende rekruttering

• Langsiktige tilskudd og enklere søknadsprosesser

• Praktiske løsninger for transport og økonomi

• Mer forskning og erfaringsdeling

Frivilligheten er en nøkkelressurs. Med riktig støtte og samarbeid kan sivilsamfunnet bli en enda sterkere kraft for inkludering og fellesskap

Kilder:

Sivilsamfunn og integrering- en kunnskapsoppsummering:Sivilsamfunn og integrering

Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet :Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet :NORCE+H%26S%2C+rapport+nr.+25-2023.pdf