Inkludering gjennom samhandling: innsikter fra forskning på relasjoner, samarbeidslæring og tilhørighet

Av Selma Dzemidzic Kristiansen, førstelektor og forsker ved Universitetet i Sørøst Norge

Inkludering handler om mer enn tilgang til undervisning. Det handler om hvordan elever møtes, hvordan de støtter hverandre og hvordan de opplever å høre til. I forskningen min har jeg undersøkt hvordan relasjoner, kommunikasjon og sosial responsivitet former læringsmiljøer i skoler som står i ulike former for mangfold og sårbarhet. Arbeidene mine spenner over tre felt: inkluderende pedagogikk, flerkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk. Felles for dem er et fokus på hvordan læring skapes i møtet mellom mennesker.

Av Selma Dzemidzic Kristiansen, førstelektor og forsker ved Universitetet i Sørøst Norge

Sosial responsivitet i praksis: hva som skjer når elever lærer sammen

I studien Becoming a Socially Responsive Co Learner fulgte jeg elever i alderen ni til ti år i små samarbeidsgrupper i Bosnia Herzegovina. Jeg undersøkte hvordan de brukte ansikt til ansikt interaksjon i læringsarbeidet. Elevene viste støtte gjennom blikk, nærhet, tonefall og små bekreftelser. De gjenkjente når en medelev trengte hjelp og forsøkte å bidra. Samtidig så jeg at mangelfull kunnskap, ulik forståelse av samarbeid og avhengighet av lærerens inngripen kunne forstyrre prosessen.

Funnene viser at sosial responsivitet ikke oppstår av seg selv. Elever trenger opplæring i hvordan de kan støtte hverandre, og lærere må modellere og strukturere samarbeidslæringen for at den skal fungere som inkluderende praksis.

Når elever og lærere beskriver samarbeidslæring fra innsiden

I artikkelen Exploring pupils and teachers perspectives on face to face promotive interaction in cooperative learning undersøkte jeg hvordan elever og lærere selv opplever samarbeidslæring. Jeg samlet inn spørreskjema fra 192 elever og gjennomførte intervjuer med både elever og lærere.

Elevene fortalte at de ønsket å hjelpe hverandre, men at de ofte var usikre på hvordan de skulle gjøre det. De beskrev misforståelser, ujevn deltakelse og situasjoner der noen tok styringen mens andre trakk seg tilbake. Lærerne bekreftet dette. De ønsket å legge til rette for inkluderende samarbeid, men opplevde at de trengte mer støtte og kompetanse for å modellere sosial responsivitet i gruppene.

Studien viser at intensjoner om inkludering ikke er nok. Elever trenger tydelige rammer og opplæring, og lærere trenger tid, struktur og faglig støtte for å kunne fasilitere gode samarbeidsprosesser.

Elever som medskapere av inkluderende læringsmiljøer

I bokkapittelet Co Learners as Co Agents for Inclusion, skrevet sammen med Jocelyne Von Hof, undersøker vi hvordan elever kan utvikle seg som aktive medskapere av inkluderende læringsmiljøer. Vi viser at strukturerte samarbeidsaktiviteter med fokus på gjensidig avhengighet, ansikt til ansikt interaksjon, sosiale ferdigheter og gruppeprosessering fremmer både faglig og sosial læring.

Vi presenterer en tre trinns tilnærming for å utvikle medvirkning i klasserommet. Det første trinnet er å forstå og reflektere over ferdighetene som inngår i samhandling. Det andre er å bruke erfaring og kunnskap for å møte utfordringer i samarbeidet. Det tredje er å skape nye inkluderende praksiser sammen. Slik kan elever bli med agenter for inkludering, ikke bare mottakere av undervisning.

Tilhørighet i en flerkulturell skole

I boken Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society, skrevet sammen med Paul Thomas og Jocelyne Von Hof, undersøker vi hvordan rasisme, populisme og segregering påvirker elevers tilhørighet i norsk skole. Vi viser at materiell inkludering ikke er nok. Elever trenger emosjonell inkludering for å oppleve deltakelse og anerkjennelse. Mange elever merker når de ikke er ønsket, og dette påvirker både læring, identitet og selvbilde.

Vi argumenterer for at flerkulturell pedagogikk må være kritisk, relasjonell og identitetsbekreftende. Den må bygge på anerkjennelse, ikke assimilering. Dette er særlig viktig i skoler som preges av etnisk segregering og store sosiale forskjeller.

Inkludering av elever med tale og språkvansker

I kapittelet Supporting Pupils with Speech and Language Impairments in Regular Primary Schools in Bosnia and Herzegovina presenterer jeg sammen med kolleger funn fra et internasjonalt forskningssamarbeid om inkluderende praksiser i klasserommet. Vi undersøkte to barneskoler som arbeidet med å inkludere elever med tale og språkvansker i ordinær undervisning.

Lærerne ved begge skolene anerkjente elevenes ulike styrker, organiserte aktiviteter slik at alle kunne delta og samarbeidet tett med spesialpedagoger, logopeder, psykologer, sosialarbeidere og foreldre. De viste fleksibilitet og toleranse i møte med usikkerhet og utfordringer. Samtidig avdekket vi tydelige forskjeller mellom skolene, særlig knyttet til erfaring med inkluderende utviklingsarbeid.

Vi argumenterer for at det er skolen som må tilpasse seg eleven, ikke omvendt. For å lykkes kreves det kompetanseutvikling hos hele personalet, systematisk samarbeid og en inkluderende kultur som ser mangfold som en ressurs.

En helhetlig modell for sosialt responsiv utdanning

I doktoravhandlingen min utvikler jeg en modell for hvordan ansikt til ansikt interaksjon kan styrke sosialt responsiv læring i grunnskolen. Avhandlingen viser at sosial responsivitet er en lærbar ferdighet, at lærere trenger støtte for å fasilitere gode interaksjoner og at elever utvikler medvirkning når de lærer å støtte hverandre. Inkluderende læringsmiljøer krever både struktur og relasjonell kompetanse.

Hva dette betyr for praksisfeltet

Forskningen min peker på tre forhold som er særlig relevante for kommuner, skoler og tjenester som arbeider med barn og unge.

• Relasjoner er grunnlaget for inkludering. Elever trenger voksne som ser dem, støtter dem og legger til rette for gode samhandlingsprosesser.

• Sosial responsivitet må læres. Elever utvikler ikke støttende samhandling av seg selv. De trenger struktur, modellering og tid til å øve.

• Mangfold er en ressurs når lærere og tjenester legger til rette for det. Inkludering krever at voksne anerkjenner elevenes ulike erfaringer og bygger læringsmiljøer som tåler forskjellighet.

  
  

For praksisfeltet betyr dette at relasjonskompetanse må styrkes i alle tjenester som møter barn og unge. Samarbeidslæring kan brukes som inkluderende metode når den er strukturert og støttet. Tverrfaglige team rundt elever med særskilte behov må bygges systematisk. Arbeidet med emosjonell tilhørighet må være en del av skolens og kommunens kjerneoppgaver. Kulturelt og språklig mangfold må forstås som en ressurs i læringsprosesser og i utviklingen av inkluderende fellesskap.

Kilder

Dzemidzic Kristiansen, S. (2021). Becoming a socially responsive co learner: Primary school pupils practices of face to face promotive interaction in cooperative learning groups. Education Sciences, 11(5), 195. https://doi.org/10.3390/educsci11050195

Dzemidzic Kristiansen, S. (2020). Exploring pupils and teachers perspectives on face to face promotive interaction in cooperative learning. Education 3–13, 50(1), 54–69. https://doi.org/10.1080/03004279.2020.1833060

Dzemidzic Kristiansen, S., Burner, T., & Johnsen, B. (2019). Face to face promotive interaction leading to successful cooperative learning: A review study. Cogent Education, 6(1), 1674067. https://doi.org/10.1080/2331186X.2019.1674067

Dzemidzic Kristiansen, S., & Von Hof, J. (2025). Co learners as co agents for inclusion: Promoting classroom inclusivity through face to face interaction. I M. Somma & M. Horne (Red.), Inclusive special education: Research to practice. IntechOpen. https://doi.org/10.5772/intechopen.1009984

Thomas, P., Dzemidzic Kristiansen, S., & Von Hof, J. (2025). Education and cultural evolution in Norway’s multiethnic society: Bridges to belonging. Springer Nature. https://doi.org/10.1007/978-3-031-89018-5

Zecic, S., Dzemidzic Kristiansen, S., Hadzic, S., & Cehic, I. (2020). Supporting pupils with speech and language impairments in regular primary schools in Bosnia and Herzegovina: Presentation of findings. I B. H. Johnsen (Red.), International classroom studies of inclusive practises: Comparing teaching learning processes (s. 132–148). Cappelen Damm Akademisk. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/122 (press.nordicopenaccess.no in Bing)

Dzemidzic Kristiansen, S. (2024). Exploring pupils face to face interaction in a co learning classroom context: The case of Bosnia and Herzegovina (Doktoravhandling, Universitetet i Sørøst Norge). https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/handle/11250/3125261 (openarchive.usn.no in Bing)