Integrering under midlertidighet: Hva NIBRs nye studie betyr for praksisfeltet

Av Vilde Hernes, forsker I, OsloMet – NIBR

Bakgrunn

NIBRs nye studie gir et oppdatert bilde av hvordan ukrainske flyktninger har det i Norge – og hvordan kommunene opplever arbeidet med bosetting, kvalifisering og oppfølging. Funnene viser både utfordringer og flere positive utviklingstrekk: høy arbeidsmotivasjon, stor vilje til å bidra og kommuner som har vist imponerende fleksibilitet.

For alle som jobber tett på målgruppen, gir rapporten nyttig innsikt i hva som fungerer – og hva som gjør arbeidet krevende.

Vilde Hernes, forsker I, OsloMet – NIBR

Hva viser forskningen – i praksis?

1. Midlertidighet påvirker alt

Flyktningene lever med usikkerhet om hvor lenge de kan bli. Det gjør det vanskelig å planlegge utdanning, arbeid og språk. Mange spør:

• “Skal jeg prioritere å lære norsk hvis jeg blir sendt hjem snart?”

• “Er det vits å starte på utdanning?”

• “Hva skjer med oss neste år?”

For tjenestene betyr dette at veiledning må være realistisk, tydelig og trygg, selv når regelverket endrer seg.

2. Mange kommer i jobb – men ikke alltid i riktig jobb

Arbeidsmotivasjonen er høy, og mange får jobb tidlig. Det er positivt. Samtidig viser studien at:

• mange jobber under kvalifikasjonsnivå

• språkkrav og manglende godkjenning av utdanning stopper videre utvikling

• flere blir stående i midlertidige stillinger

For praksisfeltet betyr dette at man også bør vurdere muligheter for videre kvalifisering under arbeid, slik at deltakerne ikke “låses fast” i jobber uten utviklingsmuligheter.

3. Norskopplæring fungerer best når den er tett på hverdagen

Flyktningene ønsker å lære norsk, men opplever:

• lite differensiering

• varierende muligheter for digital undervisning på tvers av kommuner

• for lite tid til språk når de jobber mye

Flyktningene ønsker hjelp til videre språkutvikling også etter introduksjonsprogrammet, for å sikre et tilstrekkelig nivå og videre utvikling.

4. Kommunene står i et høyt press – men leverer

Kommunene beskriver:

• høye bosettingstall

• parallelle regelverk

• press på bolig, helse og kvalifisering

Likevel viser studien at kommunene har vært svært løsningsorienterte. Mange har:

• etablert nye samarbeidsmodeller

• styrket tverrfaglig arbeid

• funnet lokale løsninger raskt

Dette er et av rapportens tydeligste positive funn.

5. Fremtidsplaner endrer seg – og det må tjenestene tåle

Flyktningene står i et spenn mellom:

• ønske om stabilitet

• håp om retur

• tilhørighet både i Norge og Ukraina

For praksisfeltet betyr dette at de må forsøke å balansere behovet for tydelighet og fleksibilitet, og at veiledning må ta høyde for at situasjonen kan endre seg raskt.

Veien videre

Studien viser at integrering under midlertidighet er krevende – men også at kommuner gjør et stort arbeid for å få det til å fungere. For praksisfeltet handler det om å:

• møte deltakerne med tydelighet og trygghet

• bygge broer mellom system og hverdagsliv

• skape løp som gir både arbeid og utvikling

• se integrering som en relasjonell prosess

Integrering skjer i hverdagen – i møter mellom mennesker, på arbeidsplasser, i klasserom og i lokalsamfunn.

Vilde Hernes står bak forskningen. INSIRO har redaksjonelt tilpasset forskningen til praksisfeltet. Forfatteren har godkjent publisert versjon.

Kilde

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). (2025). Ukrainske flyktninger i Norge 2025: Integreringsløp, arbeid, språk og framtidsutsikter. Rapport 25/16983‑1. Hentet fra https://www.imdi.no/globalassets/rapporter/2026/25_16983-1-ukrafly-report-2025-678501_1_1.pdf