Integreringserklæring – kontroll, trygghet eller dialog?

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål:

Skal den bygge tillit – eller skape kontroll?

Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv?

 Videoen er AI-generert for å illustrere et faglig tema i integreringsarbeidet.

Trygghet eller test? Når integrering blir personlig

Introduksjonsprogrammet er ofte det første møtet med et nytt samfunn. Mange deltakere kommer med håp, ansvar og erfaringer – som foreldre, arbeidstakere og borgere. Men hvordan oppleves det når staten ber deg signere en erklæring om verdier og ansvar – før du fullt ut forstår språk, system eller kultur?

“Hva skjer hvis jeg ikke forstår alt?”“Er dette en test?”“Mener staten at min oppdragelse er feil?”

For mange kan erklæringen oppleves som kontroll, særlig når man har erfaringer med maktapparater fra hjemlandet.Derfor må den brukes som et dialogverktøy, ikke et dokument som bare signeres.For at erklæringen skal fungere, må den forstås – ikke bare signeres. Det krever tillit, tid og samtale.

Faglig vurdering

Forslaget er tydelig inspirert av tanken om gjensidig ansvar i integreringsarbeidet.Den søker å gjøre forventninger eksplisitte – om norskopplæring, selvforsørgelse, likestilling og foreldrerollen.Dette kan bidra til forutsigbarhet og struktur i samarbeidet mellom kommune og deltaker.

Men:

• Risiko for at erklæringen oppleves som en kontrakt om lydighet, ikke som et verktøy for dialog.

• Språket er ensidig – beskriver deltakerens ansvar, men ikke kommunens.

• Balansen mellom plikt og gjensidighet kan tippe, og integrering reduseres til individansvar.

Kommunalt og praksisnært ståsted

Kommunene trenger verktøy for å tydeliggjøre forventninger og oppgaver, men effekten avhenger av hvordan erklæringen brukes.

• Hvis den signeres uten refleksjon, kan den skape motstand og usikkerhet.

• Hvis den brukes som utgangspunkt for samtale, veiledning og tillit, kan den faktisk styrke integreringen.

Nøkkelen ligger ikke i dokumentets ordlyd, men i rammen for dialogen rundt det.

Deltakernes perspektiv

For mange flyktninger vil dette være deres første møte med norsk forvaltning. Mange har erfaringer med tvang og kontroll fra myndigheter i hjemlandet. Derfor må Norge vise at signaturen handler om samarbeid – ikke lydighet.

Setninger som:

«Jeg forplikter meg til å følge opp målene...»

kan oppleves som et «løfte til staten».Et bedre grep er å formulere seg med gjensidig språk:

«Jeg og kommunen samarbeider om å nå målene i integreringsplanen.»«Jeg bidrar aktivt for å bli selvforsørget, og kommunen støtter meg på veien.»

Dette speiler både ansvar og støtte – kjernen i integrering som toveis prosess.

Retorisk og verdimessig vurdering

Erklæringen står i fare for å fremstå som en moralsk kontrakt, der Norge underviser nyankomne i verdier – fremfor å bygge et felles prosjekt for integrering.Det bryter med det moderne faglige perspektivet der integrering forstås som en gjensidig prosess mellom individ og samfunn.

Etisk og faglig ville erklæringen styrkes om den:

• Anerkjente deltakerens erfaringer og verdier

• Inkluderte kommunens ansvar

• Ble oversatt og forklart muntlig i oppstartssamtalen

INSIROs faglige posisjon

INSIRO mener at integreringserklæringen kan bli et viktig verktøy for struktur, trygghet og felles forståelse – dersom den utformes og implementeres med tillit og gjensidighet som grunnprinsipp.

Vi støtter IMDis arbeid med klarspråk og tilgjengelighet, og ønsker å bidra med faglig innsikt, praksiserfaring og deltakernes stemmer i videre utvikling.

Kort oppsummert

Forslaget har gode intensjoner, men i sin nåværende form:

• Risikerer å bli et kontrollverktøy mer enn et dialogverktøy

• Kan skape avstand fremfor tillit

• Bør justeres språklig og pedagogisk for å fremme partnerskap fremfor paternalistisk styring

  
  

Kort sagt: En integreringserklæring kan bli et verktøy for dialog, tillit og læring – eller et symbol på kontroll. Forskjellen avgjøres ikke av signaturen – men av relasjonen som følger den.

Kilde:

Høring av forslag om å innføre en integreringserklæring med hjemmel i integreringsloven

Note til våre faste lesere

For de som har lest vår artikkel om integreringserklæringen tidligere: Vi har nå gjort noen justeringer basert på faglige poenger og deltakerperspektiv som vi ønsket å løfte tydeligere:

• Vi har lagt til et faglig vurderingsavsnitt som forklarer intensjonene bak erklæringen, samt risiko for kontrollfokus.

• Vi har presisert kommunens rolle og betydningen av dialog, refleksjon og tillit i implementeringen.

• Vi har justert språket for å inkludere gjensidig ansvar, slik at deltakerens stemme og erfaringer fremheves.

• Vi har lagt inn konkrete forslag til formuleringer som kan gjøre erklæringen mer partnerskapsbasert.