Når integreringsloven endres, men praksis står stille: Hvorfor kommuner må tenke større enn rutiner i 2026

Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon.

I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis

Når integreringsloven endres

I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt sluttmål.

Dette er ikke et tegn på svake kommuner. Det er et tegn på et fagfelt i endring, der kravene utvikler seg raskere enn arbeidsformene.

Status quo er ikke lenger nok

Mange kommuner gjør en god jobb i et krevende landskap. Likevel ser vi et gjennomgående mønster:

• rutiner oppdateres

• dokumenter justeres

• ansatte får korte gjennomganger

Men organiseringen og arbeidsformene forblir i stor grad uendret.

Når lovverk og tilsyn utvikler seg samtidig, holder det ikke å oppdatere rutiner. Arbeidsformene må være:

• tydelig strukturerte

• forankret på tvers av tjenester

• basert på felles faglig forståelse

• etterprøvbare i praksis

Dette er strukturelle forhold, ikke dokumenttekniske.

Hva sier forskningen?

Forskning viser at kommuner ofte viderefører etablerte arbeidsformer, selv når regelverket endres. Fafo peker særlig på at kommuner ofte tilpasser nye krav inn i eksisterende strukturer, i stedet for å utvikle nye arbeidsformer. Samtidig viser flere studier at kvalitet i integreringsarbeidet i stor grad henger sammen med:

• organisering

• samhandling

• felles faglig forståelse

Variasjoner i kvalitet skyldes derfor ofte struktur, ikke manglende innsats eller kompetanse.

Endringene treffer praksis, ikke bare systemet

De nye kravene påvirker blant annet:

• hvordan sluttmål fastsettes

• hvordan progresjon vurderes

• hvordan programinnhold begrunnes

• hvordan dokumentasjon bygges opp

• hvordan helheten i integreringsplanen vurderes

Dette er ikke justeringer i enkeltprosedyrer. Dette er endringer i hvordan arbeidet faktisk utføres.

Tilsynene vurderer ikke bare om rutiner finnes, men om de brukes, forstås og henger sammen med praksis.

Praksisgjennomgang blir avgjørende

I et mer komplekst regelverkslandskap trenger kommuner mer enn oppdaterte dokumenter. De trenger innsikt i hvordan arbeidet faktisk fungerer.

En praksisgjennomgang handler om å se på:

• hvordan vurderinger gjøres i praksis

• hvordan dokumentasjon bygges opp

• hvordan tjenester samarbeider

• hvordan beslutninger tas

• hvordan organiseringen støtter kvalitet

Dette er avgjørende for å sikre konsistent og etterprøvbar praksis.

INSIROs rolle

INSIRO arbeider på systemnivå, ikke med enkeltsaker.

Vi utvikler faglige rammer, analyser og arbeidsformer som styrker:

• struktur og sammenheng

• vurderingskvalitet

• dokumentasjon og etterprøvbarhet

• samhandling mellom tjenester

Målet er å gjøre komplekse krav håndterbare i praksis.

2026 blir året for strukturelle grep

Kommuner som lykkes fremover er de som:

• løfter blikket fra rutiner til organisering

• bygger felles faglig forståelse på tvers av tjenester

• sikrer sammenheng mellom vurderinger, dokumentasjon og praksis

• arbeider systematisk med kvalitet over tid

• investerer i opplæring, veiledning og kompetanseutvikling som er tett koblet til faktisk praksis

Når kravene øker, er det ikke nok å justere det eksisterende.Strukturen må utvikles.

Kilder:

Djuve et al. (2017), Kavli et al. (2019), Tronstad & Hernes (2020), Berglund et al. (2022), Fafo