Jeg ville lære språk – men på praksis snakket ingen med meg”

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum.

 Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse

Hva motiverte?

«Jeg ville lære språk for å få en jobb.»

Motivasjonen var tydelig: Å lære norsk for å kunne jobbe og forsørge seg selv. Deltakeren startet med et klart mål – og en sterk vilje til å lykkes.

Hva fungerte?

«Alle oppgaver var viktige – spesielt når læreren fortalte om språknyanser og dialekter.»

Språkopplæringen oppleves som relevant og nyttig. Læreren bidro med innsikt i både formelt språk og dagligtale – noe som ga deltakeren bedre forståelse og trygghet i møte med norsk arbeidsliv.

Hva kunne vært bedre?

«Jeg hadde praksis i 8 måneder. Det var veldig dårlig. Jeg bare jobbet – ingen snakket med meg.»

Praksisperioden ble en utfordring. Deltakeren opplevde å stå alene, uten faglig støtte eller språklig utvikling. Det var lite rom for å lære yrkesspråk – og ingen som fulgte opp.

«Jeg tror det var en for tydelig start på praksisen. Jeg hadde ingen mulighet til å utvikle mitt yrkesspråk.»

Her peker deltakeren på et kjent problem: Når praksis blir ren arbeidskraft, uten læring, mister den sin verdi som kvalifiseringsarena.

Hva gjorde kommunen?

«Ja, kommunen har gjort alt som mulig.»

Deltakeren opplever at kommunen har forsøkt å tilrettelegge – men at praksisplassen ikke fungerte som den skulle. Det viser at god intensjon ikke alltid gir god opplevelse.

Hva ble resultatet?

«Etter programmet fikk jeg en jobb »

Til tross for utfordringer i praksis, endte programmet med jobb. Det viser at motivasjon og språkkompetanse kan gi resultater – selv når deler av løpet svikter.

INSIROs refleksjon – hva betyr denne erfaringen for kommunene?

Denne historien viser hvordan praksis kan miste sin verdi når den ikke gir språkstøtte, faglig utvikling eller menneskelig kontakt. For kommunene er dette ikke bare en individuell erfaring – det er en systemtest. Og den peker på flere punkter der regelverket krever mer enn intensjon.

1. Integreringsplanen er et levende verktøy – ikke et engangsdokument

Deltakeren sier: «Jeg hadde praksis i 8 måneder. Det var veldig dårlig. Jeg bare jobbet – ingen snakket med meg.»   Når praksis ikke gir læring, må planen revideres. Kommunene har plikt til å:

• Vurdere om tiltakene faktisk leder mot sluttmålet

• Planen skal justeres når praksis ikke gir ønsket læringsutbytte – i tråd med § 15 sjette ledd i integreringsloven, som krever jevnlig vurdering og tilpasning ved vesentlige endringer i deltakerens situasjon

• Dokumentere endringer og sikre at planen fortsatt er realistisk og målrettet

2. Sluttmål må være presise – og koblet til praksis og språk

Deltakeren hadde et klart mål: «Jeg ville lære språk for å få en jobb.»   Men praksis ga ikke språkutvikling. Kommunene må:

• Konkretisere sluttmål ned til bransje og yrke

• Sikre at praksisplassen gir relevant yrkesspråk og faglig kontekst

• Koble språkopplæring og praksis tett – ikke som separate løp

3. Oppfølging mellom arbeidsgiver, deltaker og rådgiver må være tett og strukturert

Deltakeren sier: «Jeg hadde ingen mulighet til å utvikle mitt yrkesspråk.»   Dette viser at praksis ble ren arbeidskraft – ikke kvalifisering. Kommunene må:

• Etablere faste oppfølgingspunkter mellom arbeidsgiver, deltaker og rådgiver

• Sikre at praksis gir språk, veiledning og faglig utvikling

• Avslutte eller endre praksisplasser som ikke gir læring

4. Rådgiveren må være faglig til stede – ikke bare administrativt ansvarlig

Deltakeren opplevde å stå alene. Kommunene må:

• Prioritere rådgivning som faglig støtte – ikke bare planoppfølging

• Sikre at rådgiveren har tid og kompetanse til å følge opp praksis

• Bruke deltakerens erfaringer som grunnlag for kvalitetsutvikling

Hva kan INSIRO bidra med?

INSIRO hjelper kommuner med å:

• Samle og bruke deltakernes stemmer trygt og anonymt

• Koble innsikten til kvalitetsutvikling og planarbeid

• Styrke veiledningens innhold – med realistisk innsikt i arbeidsmarkedet

• Tilby refleksjonsverktøy og faglig støtte til veiledere

  
  

Når praksis fungerer, gir den språk, trygghet og retning. Når den svikter, må kommunen justere – ikke bare registrere.

Har du gått introduksjonsprogrammet og ønsker å dele din erfaring? Ta kontakt med oss – trygt og anonymt – og bidra til å styrke praksis og forståelse gjennom INSIROs faglige arbeid. Kontakt oss på kontakt@insiro.no

Kilde:

Veileder til integreringsloven | IMDi