Når integrering blir styring – hva vi kan lære av Danmark
- Redaksjonen i Insiro
- 11. nov.
- 4 min lesing
Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling.
Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning.
Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å begrense det? For INSIRO er dette et kjerneprinsipp: Integrering må være mer enn aktivitet – det må være utvikling. Mer enn krav – det må være tillit.
Hva viser forskningen?
Uavhengige kilder peker i samme retning: Danmark lykkes med å få flyktninger raskt ut i aktivitet, men de langsiktige resultatene uteblir – særlig for kvinner.
Temanord 2022:534 (Nordisk ministerråd) fulgte 280 000 flyktninger og familiegjenforente over opptil 11 år. Studien viser at Danmark har lavere sysselsetting og svakere inntektsutvikling enn Norge og Sverige – både på kort og lang sikt. Bare 15–20 % av kvinnene i Danmark når inntektsnivåer nær medianen etter ti år i landet.
NIBR-rapport 2014:19 viser at Danmark har en mer regelstyrt og standardisert modell enn Norge og Sverige, med mindre rom for individuell tilpasning og kvalifisering. Rapporten peker på at tiltakene ofte er generelle og ikke tilpasset den enkeltes kompetanse og mål, og at kvinner har svakere overgang til arbeid – noe som kan kobles til innholdet i tiltakene.
Forskning.no (2022) bekrefter at Norge har høyest sysselsetting blant kvinner, mens Danmark kommer klart dårligst ut.
OECD International Migration Outlook 2025 viser at innvandrere i Danmark i snitt tjener 34 % mindre enn majoritetsbefolkningen ved arbeidsmarkedsinngang, og at to tredjedeler av forskjellen skyldes lavtlønnede sektorer og arbeidsgivere.
“Despite early labour market entry, long-term outcomes remain weak for many immigrant groups in Denmark.”– OECD, 2025
Hvorfor lykkes ikke Danmark bedre?
Danmark har valgt aktivitet fremfor kvalifisering. Mange flyktninger deltar i ulønnet arbeidstrening uten formell opplæring eller overgang til fast arbeid.
Programmet er sterkt statlig styrt, med standardiserte krav og sanksjoner ved manglende deltakelse. Kommunenes handlingsrom er begrenset, og individuell oppfølging erstattes ofte av kontrollrutiner.
Dette gir struktur – men ikke mobilitet. Fremdrift – men ikke tilhørighet. Tiltakene holder folk i aktivitet, men løfter dem sjelden videre.
Hva kan norske kommuner lære?
Pliktstyring kan gi forutsigbarhet, men erfaringene fra Danmark viser at den har lav effekt uten reell kvalifisering og støtte.
For å lykkes må kommuner:
Gi kvalifisering og oppfølging , ikke bare aktivitet
Sikre lokal tilpasning – særlig for kvinner, eldre og lavt utdannede
Bygge tillit og relasjon – ikke bare struktur og krav
Integrering er ikke et kortsiktig prosjekt. Det krever tid, faglighet og et system som støtter mennesker – ikke omvendt.
Hva mener INSIRO om den nye integreringserklæringen?
Regjeringens forslag om en ny integreringserklæring henter inspirasjon fra Danmarks modell. Deltakere skal signere en erklæring om verdier, samfunnsdeltakelse og ansvar – ofte før de fullt ut forstår språk, system eller kultur.
INSIRO mener intensjonen er god, men at verktøyet må brukes med varsomhet. Det foreligger per i dag ingen dokumentasjon som viser at en integreringserklæring i seg selv forbedrer integreringsresultater.
Erfaringer fra Danmark viser at systemer med sterk vekt på plikt og kontroll ikke nødvendigvis gir bedre overgang til arbeid – uten samtidig satsing på kvalifisering, språk og relasjonell oppfølging.
Det som virker, er tillit, samtale og gjensidig ansvar. Vi støtter IMDis arbeid med klarspråk og tilgjengelighet, men mener erklæringen må utformes som et dialogverktøy – ikke et kontrollskjema. Kommunene må få rom til å bruke den med faglig refleksjon, ikke bare som et dokument som signeres.
Hvordan kan INSIRO bidra?
Gjennom vårt abonnement får dere faglig støtte – og bidrar samtidig til gratis kunnskapsdeling i hele integreringsfeltet.
Som abonnent får dere:
Regelverksoppdateringer med praksisnær tolkning
Tilsynsstøtte – før, under og etter
Verktøykasse med rutiner og vurderingsverktøy
Rådgivning og faglig sparring
Skreddersydd støtte ved behov
Abonnementet finansierer også INSIROs åpne fagblogg – med forskning, deltakerstemmer, kommunale grep, frivillighetsstemmer og «Veier inn – med egne ord», for alle som jobber med integrering i Norge.
Dere får faglig trygghet – og gir samtidig kunnskap videre.
Vi tror ikke på én modell. Vi tror på faglig støtte, lokal dømmekraft og tiltak som virker i praksis – for mennesker, ikke bare for systemet.
Integrering lykkes ikke når mennesker styres som systemer – men når systemene støtter mennesker.
Kilder
Nordisk ministerråd (2022): Scandinavian Integration Policies for Refugees – Temanord 2022:534: temanord2022-534.pdf
NIBR (2014): Komparativ analyse av introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark (NIBR-rapport 2014:19) (PDF) Komparativ analyse av introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark 2014-19 (6).pdf
Forskning.no (2022): Hvem er best til å få flyktninger i jobb? av Tone C. S. Thorgrimsen
OECD (2007): The Labour Market Integration of Immigrants in Denmark: The Labour Market Integration of Immigrants in Denmark (EN)
OECD (2025): International Migration Outlook 2025 International Migration Outlook 2025 (EN)
Dansk Flygtningehjælp (2019): Begrænset beskæftigelsesmæssig effekt og negative sociale konsekvenser: Effekter af lave ydelser | DRC Dansk Flygtningehjælp
PDF: Brev
Kommentarer