Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

Namsos kommune  ble tildelt Bosettings- og integreringsprisen 2024 av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som en anerkjennelse...

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

§ 7 i integreringsloven gir vertskommuner mulighet til å tilby kvalifiserende tiltak allerede før bosetting. INSIRO hjelper kommuner med å utvikle innhold, dokumentasjon og grep som gir kontinuitet og kvalitet i introduksjonsprogrammet.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Hvordan står det egentlig til med integreringen i Norge? IMDis ferske indikatorrapport gir et nyansert og tankevekkende bilde: Mange...

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

INSIRO bygger på IMDis juridiske veileder og Statsforvalterens tilsynspraksis for å gi kommunene faglig støtte i tråd med statens krav. Les hvordan vi jobber i samspill med myndighetene for å styrke kvalitet og regelverksetterlevelse.

Hvordan besto Eidsvoll og Ullensaker tilsyn uten lovbrudd? Våren 2025 gjennomførte Statsforvalteren tilsyn med introduksjonsprogram og norskopplæring i to kommuner – begge kom gjennom uten avvik. Les hva de gjorde riktig, og hva andre kommuner kan lære av deres praksis.

Fra 20. juni 2025 skjerper integreringsloven kravene til fylkeskommunene. Statsforvalteren får myndighet til å føre tilsyn med karriereveiledning (§ 11) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 30). Dette betyr mer enn kontroll – det betyr en ny mulighet til å bygge kvalitet i tjenestene.

Integrering er mer enn statistikk og politiske mål – det skjer i klasserom, på kontorer, i nærmiljøer og i møte med mennesker hver dag....

Integrering er ikke bare en plikt. Det er et samfunnsløfte.Et løfte om at alle som kommer til Norge skal få en reell mulighet til å delta, bidra og høre til. For kommunalsjefer, rektorer og ledere i flyktningtjenesten betyr dette ett spørsmål i 2025:Er dere klare for tilsyn?

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Lunner kommune får ros for å kombinere fleksibilitet og struktur i integreringsarbeidet. Tilsynet avdekket ingen lovbrudd, og gode praksiser som individuell målsetting, tilpasset norskopplæring og grundig dokumentasjon kan inspirere andre kommuner. INSIRO gir tips for å bruke erfaringene aktivt i kvalitetsarbeid.

Når språk, innhold og tilrettelegging avgjør om deltakerne forstår samfunnet de lever i Opplæringen i samfunnskunnskap er mer enn et krav i introduksjonsprogrammet. Den er en døråpner til deltakelse, rettigheter – og et verktøy for å forstå det samfunnet man nå er en del av. Men mange kommuner strever med å finne gode løsninger – særlig når det gjelder språkkompetanse og praktisk organisering.

I tilsynsperioden 2022–2025 vurderer Statsforvalteren hvordan kommunene forvalter kravene til differensiering av opplæring i norsk, jf. integreringsloven § 31. Dette gjelder både deltakere i introduksjonsprogrammet og deltakere som kun mottar norskopplæring.