Aktuelt fra Insiro

Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring:  Tempoet er økt, me

Når 17 av 21 tilsyn etter integreringsloven ender med brudd, er det et varsko – men også en mulighet. For kommunene handler det ikke bare om å bestå tilsyn, men om å bygge varig struktur og faglig trygghet. Her viser vi hvordan INSIROs faglige støtte kan hjelpe. Fra tilsyn til trygghet 1. Dette får du som abonnent Kommuner som abonnerer på INSIROs faglige støtte får: Regelverksoppdateringer og praksisnær tolkning Verktøykasse for rutiner og dokumentasjon Skreddersydd sparring

Helhetlige rutiner som gir trygghet i integreringsarbeidet – oppdatert etter Integreringsloven 2025 og klare til bruk før 1. januar 2026. INSIRO gir kommuner et komplett system for bosetting, kvalifisering og drift. Med våre rutiner står dere trygt i tilsyn, møter lovens krav og sikrer at flyktninger får en god start i samfunne

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.

Arnfinn H. Midtbøen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste forskere på diskriminering og sosial ulikhet. Han har gjennom en rekke studier dokumentert hvordan etnisk bakgrunn, religion og navn påvirker sjansen for å bli innkalt til jobbintervju – selv når søkerne er likt kvalifisert. Midtbøen kombinerer kvantitative metoder med samfunnsrelevante spørsmål, og er en tydelig stemme i debatten om like muligheter i arbeidslivet. I INSIROs fagblog

Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.

Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.

Ivar Eimhjellen er sosiolog (Ph.D) og forsker II ved NORCE Samfunn, der han leder forskning på sivilsamfunn, frivillighet og integrering. Han har bred erfaring med prosjekter som utforsker samspillet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner, og har publisert en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om sosial deltakelse, inkludering og samskaping.

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza  viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Benedicte Nessa er samfunnsviter med spesialiering i migrasjonssosiologi (Ph.D) og Forsker III ved NORCE Samfunn. Hennes avhandling omhandler flyktninger, arbeidsmarkedsintegrering og sivilsamfunnets rolle i integreringsprosesser. Sentrale tematikker er diskriminering, utenforskap, tilhørghet, gigmedietert plattformøkonomi, og sosial bærekraft. Hun har tidligere forsket på nigerianske migranter i prostitusjon. Metodisk har hun mest erfaring med kvalitative (etnografiske) stud

Når 17 av 21 tilsyn på integreringsområdet ender med brudd, er det et varsellys – men også et speilbilde av hverdagen i norsk integreringsarbeid. Tallene forteller ikke bare om mangler – de viser hvor krevende det er å drive faglig forsvarlig arbeid i komplekse systemer. Illustrasjonsbilde: faglig samarbeid I 2025 har Statsforvalterne fått i oppdrag å gjennomføre seks tilsyn hver. Per 1. desember viser tilsynskalenderen 62 planlagte eller gjennomførte tilsyn – og av de 21 som

Mette Andersson er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, med faglig forankring i kultursosiologi og politisk sosiologi. Hun har i flere tiår forsket på migrasjon, etnisitet, sosiale bevegelser og identitetsarbeid – ofte med utgangspunkt i minoritetsgruppers erfaringer i Norge.

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv?  Videoen er A

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nær 60 % av ukrainske flyktninger er i arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Dette er gledelige nyheter og viser at målrettede grep og tett oppfølging i kommunene virker. Samtidig minner tallene oss om et viktig poeng: integrering må virke for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av bakgrunn. Illustrasjon av deltakerperspektiv: Hva tallene viser Tallene fra SSB, presentert i Arbeids- og inkluderingsdepart

Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet