Et samlet kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspraksis Last ned den første utgaven av INSIROs årlige publikasjon. En redaksjonell sammenstilling av forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivillighetens erfaringer samt regelverk og tilsyn. Last ned publikasjonen (PDF) Integreringspraksis i Norge 2025 er publisert Fem kunnskapskilder. Ett bredere kunnskapsgrunnlag Hvordan utvikler egentlig integreringsarbeidet seg i Norge? Hvert år utvikles ny kunnsk

Hva skjer når ungdom får sin første jobb, barn får gratis sommeraktiviteter, og kommune, frivillighet, en tilskuddsgiver og en ideell fagplattform arbeider mot et felles mål? Sommerverkstedet 2026 gir ikke hele svaret. Men erfaringene peker på flere forhold som kan være relevante for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med barn, unge og inkludering. Gjennom fire uker ble det registrert nær 600 deltakelser på gratis aktiviteter for barn og unge i Bodø. Sa

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet