INSIRO analyserer

INSIRO har gjennomgått 35 tilsynsrapporter om kommunenes integreringsarbeid. I 32 tilsyn dokumenterer endelige rapporter at det er avdekket brudd på regelverket. Seks av disse er avsluttet etter godtatt retting. Rapportene belyser utfordringer og forbedringer knyttet til sluttmål, samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammets omfang. Gjennomgangen bygger på de 35 rapportene INSIRO har tilgjengelig per 15. oktober 2026. Redaksjonens oversikt fra Tilsynskalenderen inneholder 84

En integreringsplan kan være vedtatt, timeplanen fylt og oppmøtet stabilt. Likevel kan kommunen mangle grunnlag for å vurdere om innholdet bringer deltakeren nærmere sluttmålet. Da må kvalitetsarbeidet undersøke sammenhengen mellom det som er bestemt, det som gjennomføres, og det deltakeren lærer. Flyktningtjenesten, voksenopplæringen og praksisstedet ser ulike sider av samme kvalifiseringsløp. Læreren vurderer språkutviklingen. Arbeidsgiveren ser hvordan arbeidsoppgavene løs

INSIRO har sendt 12 forslag til regjeringens nye integreringsstrategi om arbeidsdeltakelse, marginalisering og deltakelse i samfunnet. Artikkelen oppsummerer forslagene og lenker til innspillet med begrunnelser og kilder.

Stortinget har vedtatt den nye integreringserklæringen. Regjeringen tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027. Men et spørsmål INSIRO stilte allerede da forslaget kom høsten 2025, står fortsatt åpent: Hva skjer når erklæringen møter kommunal praksis og menneskene som skal signere den? Integreringserklæringen er vedtatt. Dialog, tydelighet eller kontroll? Integreringserklæringen skal erstatte dagens integreringskontrakt og signeres når integreringsplanen utarbeides. Den skal

Et samlet kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspraksis Last ned den første utgaven av INSIROs årlige publikasjon. En redaksjonell sammenstilling av forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivillighetens erfaringer samt regelverk og tilsyn. Last ned publikasjonen (PDF) Integreringspraksis i Norge 2025 er publisert Fem kunnskapskilder. Ett bredere kunnskapsgrunnlag Hvordan utvikler egentlig integreringsarbeidet seg i Norge? Hvert år utvikles ny kunnsk

Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen gir viktige styringssignaler for kommunenes arbeid med integreringsloven. I denne analysen belyser INSIRO fem sentrale utviklingstrekk og hva de kan bety for regelverksforståelse, tilsyn, dokumentasjon, individuelle vurderinger og rettssikkerhet i kommunal integreringspraksis.

Regjeringen har lagt frem Prop. 70 L (2025–2026), som foreslår å innføre en obligatorisk integreringserklæring i integreringsloven. Erklæringen skal tydeliggjøre rettigheter, plikter og sentrale verdier som likestilling, barns rettigheter, personlig frihet og vern mot negativ sosial kontroll. Dette er mer enn et administrativt dokument. Det er et rammeverk som skal brukes i dialog mellom kommune og deltaker, og som vil påvirke hvordan kommuner organiserer oppfølging, forventn

INSIRO har levert høringsinnspill på regjeringens forslag om ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Vi understreker at økonomiske insentiver alene ikke gir varig effekt. Ordningen må kombineres med kvalifisering, arbeidsgiverpraksis, systemansvar og reell tilgang til arbeid. Her forklarer vi hva som faktisk må til for å sikre effektiv og rettssikker integrering. Integreringsstønad for nyankomne Økonomiske insentiver gir kun kortsiktige effekter Forskning fra både No

Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon. I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis Når integreringsloven endres I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt s

I denne faglige refleksjonen løfter INSIRO et spørsmål som sjelden diskuteres eksplisitt, men som er relevant for kvalitet, legitimitet og tillit i integreringsarbeidet: Hvordan henger representasjon, kompetanse og styring sammen i integreringsforvaltningen – og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene?

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv? Videoen er AI