Deltakernes erfaringer

Hva skjer når ungdom får sin første jobb, barn får gratis sommeraktiviteter, og kommune, frivillighet, en tilskuddsgiver og en ideell fagplattform arbeider mot et felles mål? Sommerverkstedet 2026 gir ikke hele svaret. Men erfaringene peker på flere forhold som kan være relevante for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med barn, unge og inkludering. Gjennom fire uker ble det registrert nær 600 deltakelser på gratis aktiviteter for barn og unge i Bodø. Sa

Når rammebetingelser endres, blir praksis ekstra informativ Sommerverkstedet 2026 inngår i INSIROs utviklingsarbeid innen kunnskapsbasert integrering. Gjennom sommerjobb for ungdom og gratis aktiviteter for barn og unge etableres praksisarenaer der deltakelse, mestring og arbeidsdeltakelse skjer i strukturerte rammer Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen. Formålet er ikke tjenesteyting, men å utvikle et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag om hvordan deltakelse og ink

Denne erfaringsstemmen er basert på erfaringene til en kvinne med flyktningbakgrunn fra Den demokratiske republikken Kongo. Hun kom til Norge for tre år siden sammen med sine fire barn og ble bosatt i en liten kommune. Historien er anonymisert av hensyn til personvern. Teksten gir innsikt i hvordan hverdagen kan oppleves for foreldre i introduksjonsprogrammet, særlig i små lokalsamfunn hvor avstander, forventninger og manglende forståelse kan gjøre integreringsprosessen kreve

Spørsmålet «Hvor kommer du fra?» virker uskyldig for mange. For andre kan det vekke en følelse av avstand, utenforskap eller forventningen om å måtte forklare seg igjen og igjen. Denne teksten utforsker hvorfor et tilsynelatende enkelt spørsmål kan oppleves langt mer komplekst, og hvordan forskning viser at slike hverdagslige situasjoner kan påvirke opplevelsen av tilhørighet og identitet. Hvor kommer du egentlig fra? Forskning på mikroaggresjoner, rasialisering og tilhørighe

Denne erfaringsstemmen er skrevet av en person med flyktningbakgrunn som deler sine erfaringer med norskopplæring, språkpraksis og veien inn i det norske samfunnet. Teksten er en del av INSIROs serie «Erfaringsstemmer i integrering», hvor mennesker med levd erfaring gir innsikt i hvordan integrering faktisk oppleves i Norge – i møte med skole, arbeid, introduksjonsprogram og hverdagsliv. Ved å løfte frem personlige historier ønsker vi å bidra til bedre forståelse av hva som f

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nær 60 % av ukrainske flyktninger er i arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Dette er gledelige nyheter og viser at målrettede grep og tett oppfølging i kommunene virker. Samtidig minner tallene oss om et viktig poeng: integrering må virke for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av bakgrunn. Illustrasjon av deltakerperspektiv: Hva tallene viser Tallene fra SSB, presentert i Arbeids- og inkluderingsdepart

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum. Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Hva skjer når introduksjonsprogrammet faktisk treffer – og gir deltakerne det de trenger? I denne artikkelen møter vi en deltaker med...

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Deltakeren fikk et dytt i riktig retning, men måtte gjøre resten selv. INSIRO deler deltakernes stemmer som styringsinformasjon for bedre praksis.

Over 2 000 deltakere i introduksjonsprogrammet deler sine erfaringer om hva som motiverer dem og hva som hindrer integrering. Lær hvordan motivasjon, mestringsfølelse og god veilederkontakt bidrar til suksess, mens manglende medbestemmelse og språkbarrierer kan skape utfordringer.