Tone Maia Liodden er forsker II ved OsloMet/NIBR med doktorgrad i sosiologi og ledende ekspertise på migrasjon, asylsystemet og integrering.

Norsk arbeidsliv beskrives ofte som rettferdig og kompetansebasert. Likevel viser ny forskning fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra IMDi, et tydelig mønster: Innvandrere og norskfødte med minoritetsbakgrunn fra land utenfor EU/EØS og Nord‑Amerika har opptil 60 prosent lavere relativ sannsynlighet for å bli forfremmet. For norskfødte med minoritetsbakgrunn fra de samme landgruppene er forskjellen rundt 30 prosent, men med større statistisk usikk

INSIRO har levert høringsinnspill på regjeringens forslag om ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Vi understreker at økonomiske insentiver alene ikke gir varig effekt. Ordningen må kombineres med kvalifisering, arbeidsgiverpraksis, systemansvar og reell tilgang til arbeid. Her forklarer vi hva som faktisk må til for å sikre effektiv og rettssikker integrering. Integreringsstønad for nyankomne Økonomiske insentiver gir kun kortsiktige effekter Forskning fra både No

Spørsmålet «Hvor kommer du fra?» virker uskyldig for mange. For andre kan det vekke en følelse av avstand, utenforskap eller forventningen om å måtte forklare seg igjen og igjen. Denne teksten utforsker hvorfor et tilsynelatende enkelt spørsmål kan oppleves langt mer komplekst, og hvordan forskning viser at slike hverdagslige situasjoner kan påvirke opplevelsen av tilhørighet og identitet. Hvor kommer du egentlig fra? Forskning på mikroaggresjoner, rasialisering og tilhørighe

Basert på arbeidet til Paul Thomas, Selma Dzemidzic Kristiansen og Jocelyne Von Hof, forfattere av Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society: Bridges to Belonging (2025)

Memory Jayne Tembo‑Pankuku er professor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole og leder for forskningsgruppen MIGREL (Migration, Integration and Religious Diversity). Hun forsker på migrasjon, integrering, arbeidsliv, religiøs mangfoldspraksis og minoriteters hverdagsliv. Tembo‑Pankuku har publisert en rekke fagfellevurderte artikler om flyktningers møte med det norske arbeidsmarkedet, anerkjennelsesprosesser og strukturelle barrierer i integreringsløpet.

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet