Fra 2026 blir integreringsplanen hovedfokus i det nasjonale tilsynet. IMDi har valgt temaet «Deltakerens integreringsplan – veien til et tilpasset og målrettet introduksjonsprogram» som styrende for perioden 2026–2028. Dette tilsynet vil være et tydelig signal til kommunene: Integreringsplanen er ikke bare et dokument – den skal fungere som et levende dokument og konkret styringsverktøy for deltakerens kvalifiseringsløp

Hva skjer når introduksjonsprogrammet faktisk treffer – og gir deltakerne det de trenger? I denne artikkelen møter vi en deltaker med...

Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

§ 7 i integreringsloven gir vertskommuner mulighet til å tilby kvalifiserende tiltak allerede før bosetting. INSIRO hjelper kommuner med å utvikle innhold, dokumentasjon og grep som gir kontinuitet og kvalitet i introduksjonsprogrammet.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Hvordan står det egentlig til med integreringen i Norge? IMDis ferske indikatorrapport gir et nyansert og tankevekkende bilde: Mange...

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

Integrering er mer enn statistikk og politiske mål – det skjer i klasserom, på kontorer, i nærmiljøer og i møte med mennesker hver dag....

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Lunner kommune får ros for å kombinere fleksibilitet og struktur i integreringsarbeidet. Tilsynet avdekket ingen lovbrudd, og gode praksiser som individuell målsetting, tilpasset norskopplæring og grundig dokumentasjon kan inspirere andre kommuner. INSIRO gir tips for å bruke erfaringene aktivt i kvalitetsarbeid.

Deltakeren fikk et dytt i riktig retning, men måtte gjøre resten selv. INSIRO deler deltakernes stemmer som styringsinformasjon for bedre praksis.

Når språk, innhold og tilrettelegging avgjør om deltakerne forstår samfunnet de lever i Opplæringen i samfunnskunnskap er mer enn et krav i introduksjonsprogrammet. Den er en døråpner til deltakelse, rettigheter – og et verktøy for å forstå det samfunnet man nå er en del av. Men mange kommuner strever med å finne gode løsninger – særlig når det gjelder språkkompetanse og praktisk organisering.

Spørsmål: Når trer endringene i integreringsloven i kraft – og hva gjelder overgangsreglene?

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i integreringsloven. Målet er tydeligere krav, større arbeidsretting og mer formell opplæring. Her får du oversikt over hva som gjelder – og hva kommunen må gjøre allerede i 2025.

Med den nye lovendringen i integreringsloven skilles det tydelig mellom deltakere med og uten utdanning på videregående nivå. Det er et skifte i struktur, ansvar og krav. Denne artikkelen gir en oversikt over de konkrete endringene kommunen må forholde seg til.