INSIROs innspill til regjeringens nye integreringsstrategi
Oppdatert: 29. sep.
12 forslag til regjeringens nye integreringsstrategi
Artikkelen oppsummerer hovedforslagene. Det fullstendige innspillet inneholder faglige begrunnelser og kilder.
Last ned hele innspillet (PDF)
Regjeringen arbeider med en ny integreringsstrategi for Norge. INSIRO har sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet 12 konkrete forslag til hvordan integreringspolitikken kan bidra til økt arbeidsdeltakelse, mindre marginalisering og sterkere deltakelse i samfunnet.
Forslagene bygger på ett gjennomgående prinsipp:
Integreringspolitikken må følge barrierene, ikke bare ordningene.
Kort fortalt: INSIROs 12 forslag
INSIRO foreslår at regjeringen:
Lar behovet følge personen, også når en ordning slutter. Personer som blir stående utenfor eller faller ut igjen, bør få en ny vurdering av barrierer, ressurser og behov.
Identifiserer psykososiale, helsemessige og kognitive barrierer tidligere. Underliggende forhold bør så langt som mulig oppdages før manglende progresjon tolkes som manglende motivasjon eller evne.
Gjør det lettere å vise kompetanse som mangler dokumentasjon. Kvalifiseringen bør bygge videre på det personen faktisk kan.
Gjør entreprenørskap til en reell kvalifiseringsvei. Muligheten til å skape sin egen arbeidsplass bør kunne vurderes både tidlig og senere i integreringsløpet.
Åpner mangfoldsvirkemidlene bedre for små virksomheter. Også mindre virksomheter bør få bedre mulighet til å utvikle inkluderende rekruttering, kvalifisering og nye arbeidsplasser.
Belønner dokumentert progresjon, ikke bare sluttresultatet. Resultater bør vurderes i lys av den enkeltes utgangspunkt.
Bruker arbeidsplassen mer aktivt som kvalifiseringsarena. Arbeidsgivere som tar et reelt og dokumentert kvalifiseringsansvar bør kunne støttes bedre gjennom eksisterende virkemidler.
Møter diskriminering i arbeidslivet mer proaktivt. Regjeringen bør utrede en tydeligere forebyggende rolle for Arbeidstilsynet når forhold i arbeidslivet skaper barrierer.
Skiller kulturelle barrierer fra andre barrierer. Kultur skal tas på alvor når kultur faktisk er barrieren, men skal ikke erstatte analyse.
Ser integrering som noe som også skjer etter arbeidstid. Frivillighet, møteplasser og organisasjonsliv er viktige arenaer for nettverk, språk, deltakelse og tilhørighet.
Hindrer at barn og unge arver foreldrenes barrierer. Gode inkluderingsarenaer må bygges videre på, samtidig som familier med økt risiko for utenforskap får tidligere og mer samordnet støtte.
Sikrer kapasitet og kompetanse i kommunenes flyktningtjenester og integreringstjenester. Kommunene trenger tilstrekkelig kontinuitet og faglig kapasitet til å levere resultatene staten forventer.
Forslagene bygger på en enkel logikk:
Barriere → ressurs → målrettet innsats → progresjon → resultat → kursendring
Hvorfor trenger Norge en ny integreringsstrategi?
Arbeids- og inkluderingsdepartementet startet i 2026 arbeidet med regjeringens nye integreringsstrategi.
Regjeringen peker på at mye går godt med integreringen i Norge. Samtidig finnes det fortsatt utfordringer knyttet til blant annet arbeidsdeltakelse, levekår, segregering, marginalisering og kulturelle barrierer for deltakelse.
INSIRO mener Norge ikke først og fremst trenger stadig flere parallelle integreringstiltak.
Vi trenger større presisjon i hvordan eksisterende kunnskap, kompetanse og virkemidler brukes, og bedre evne til å endre kurs når innsatsen ikke gir forventet resultat.
En person kan avslutte introduksjonsprogrammet og komme i arbeid, men falle ut igjen senere. En annen kan ha bodd i Norge i mange år uten å få brukt kompetansen sin. En tredje kan være kvalifisert, men møte diskriminering eller andre barrierer i arbeidslivet.
Spørsmålet bør derfor ikke bare være:
Hvilket tiltak har vi tilgjengelig?
Vi bør også spørre:
Hva hindrer deltakelse nå, hvilke ressurser finnes allerede, og treffer innsatsen den faktiske barrieren?
Fra aktivitet til dokumenterbar progresjon
Sluttresultatet alene forteller ikke hvor mye kvalifisering som faktisk har skjedd.
For en person som står nær arbeidsmarkedet, kan overgang til arbeid være realistisk på kort tid. For en voksen uten tidligere skolegang kan framgang i norsk, grunnleggende ferdigheter eller formalisert kompetanse representere betydelig progresjon selv om veien til ordinært arbeid er lengre.
INSIRO foreslår derfor at regjeringen utreder en kvalifiseringsbonus eller annen resultatbasert finansieringsmekanisme knyttet til dokumentert progresjon.
Forventet progresjon må vurderes i lys av deltakerens utgangspunkt.
En modell som bare belønner samme sluttresultat for alle, kan gi feil insentiver. Målet må være å belønne faktisk kvalifiseringsarbeid, ikke å gjøre personene som allerede står nærmest arbeidsmarkedet mest attraktive.
Belønn progresjonen, ikke bare hvem som krysser målstreken først.
Kompetanse må kunne vises, ikke bare dokumenteres
En person kan ha reparert biler i ti år uten norsk fagbrev. En annen kan ha drevet jordbruk, restaurant, handel eller håndverksvirksomhet.
Spørsmålet bør ikke stoppe ved:
Har du dokumentasjon?
Vi bør også spørre:
Kan du vise hva du kan?
Praktisk kompetanseutprøving og realkompetansevurdering bør brukes mer systematisk. En mekaniker bør kunne vise kompetansen i et verksted. Deretter kan kvalifiseringen konsentreres om det som faktisk mangler, for eksempel fagspråk, teori, HMS eller deler av en formell kvalifikasjon.
Vi bør kvalifisere fra det personen allerede kan, ikke starte fra null fordi kompetansen mangler papirer.
Entreprenørskap kan også være en vei til arbeid
For enkelte bør integreringssystemet stille et annet spørsmål:
Kan personen skape sin egen arbeidsplass?
Noen innvandrere har erfaring fra handel, håndverk, restaurant, transport, landbruk eller annen selvstendig virksomhet.
For personer med relevant kompetanse og en realistisk forretningsidé kan entreprenørskap i enkelte tilfeller være en vei til selvforsørgelse.
INSIRO foreslår derfor at regjeringen vurderer et tydeligere entreprenørskapsspor i kvalifiseringssystemet og NAV, med blant annet etablererveiledning, yrkesrettet norsk, økonomi, skatt, regelverk, HMS, mentorstøtte og kontrollert utprøving av forretningsideen.
Entreprenørskap skal ikke være et alternativ bare fordi ordinær kvalifisering er krevende. Det må bygge på relevant kompetanse og en realistisk forretningsidé.
Reglene skal være de samme. Veien til å forstå og oppfylle dem kan bli bedre.
Små virksomheter må også kunne bidra
Små virksomheter er en viktig del av norsk arbeidsliv. De kan skape arbeidsplasser, gi mennesker den første inngangen til arbeidslivet og fungere som arenaer for kvalifisering og inkluderende rekruttering.
INSIRO foreslår at regjeringen vurderer et enklere spor i mangfoldsvirkemidlene for mindre virksomheter, med mindre tilskuddsbeløp og forholdsmessige krav til søknad og rapportering.
Kravene til tydelig formål, måloppnåelse og relevant bruk av offentlige midler skal fortsatt være tydelige.
Små virksomheter etablert av innvandrere kan dessuten utvikle seg til arbeidsgivere og opplæringsarenaer for andre.
Mangfoldsarbeid begynner ikke ved den 20. ansatte.
Arbeidsplassen må brukes mer aktivt som kvalifiseringsarena
Arbeidsgiveren bør ikke bare være stedet en person kommer til etter at kvalifiseringen er ferdig.
Arbeidsplassen kan være en del av selve kvalifiseringen.
Det er der mennesker kan utvikle fagspråk, kompetanse, referanser og forståelse av norsk arbeidsliv.
NAV har allerede virkemidler som blant annet lønnstilskudd, mentor og inkluderingstilskudd. INSIRO mener regjeringen bør vurdere hvordan eksisterende virkemidler i større grad kan stimulere arbeidsgivere som tar et reelt og dokumentert kvalifiseringsansvar for personer som står lenger fra arbeidsmarkedet.
Arbeidsgiveren bør ikke bare være endestasjonen for kvalifiseringen. Arbeidsplassen kan være en del av den.
Når diskriminering er barrieren, må vi også se på arbeidslivet
Kvalifisering løser ikke alle barrierer.
Norsk forskning har dokumentert diskriminering i ansettelsesprosesser. Dersom en kvalifisert arbeidssøker diskrimineres, trenger vedkommende ikke nødvendigvis enda et jobbsøkerkurs.
Da ligger i hvert fall deler av barrieren et annet sted.
INSIRO foreslår derfor at regjeringen utreder om Arbeidstilsynet kan få en tydeligere rolle i det forebyggende arbeidet mot diskriminering, eksempelvis gjennom risikobasert tilsyn med virksomhetenes systemer, rutiner og praksis.
Det trenger ikke innebære at Arbeidstilsynet overtar behandlingen av individuelle diskrimineringssaker.
Poenget er et annet:
Når diskriminering er barrieren, kan svaret ikke bare være mer kvalifisering av arbeidssøkeren. Også arbeidslivet må inngå i virkemiddelapparatet.
Underliggende barrierer må oppdages tidligere
Manglende progresjon handler heller ikke alltid om motivasjon eller innsats.
For enkelte flyktninger kan psykiske og psykososiale belastninger etter krig, vold, tap, flukt eller langvarig utrygghet påvirke konsentrasjon, hukommelse, læring og fungering.
Det kan også finnes uoppdagede lærevansker eller andre kognitive og nevrologiske forhold som påvirker læring.
Integreringstjenesten skal ikke diagnostisere.
Men systemet må kunne oppdage når ordinær oppfølging ikke er tilstrekkelig og koble inn riktig fagkompetanse.
Manglende progresjon bør ikke være første tidspunkt systemet begynner å lete etter en underliggende barriere.
Kultur må forklares presist
Regjeringen ønsker også innspill om kulturelle barrierer for deltakelse.
Negativ sosial kontroll, begrensende kjønnsnormer og andre kulturelle og sosiale forhold kan være reelle barrierer og må kunne møtes tydelig.
Men kultur må ikke bli standardforklaringen når årsaken egentlig er språk, helse, omsorgsansvar, økonomi, diskriminering, manglende nettverk eller forhold i arbeidsmarkedet.
Kultur skal tas på alvor når kultur faktisk er barrieren. Den skal ikke erstatte analyse.
Integrering skjer også etter arbeidstid
Arbeid og utdanning er sentralt for integrering. Men deltakelse og tilhørighet skapes ikke bare på arbeidsplassen eller i offentlige tjenester.
Integrering skjer også i nabolaget, idretten, frivilligheten, organisasjonene og andre møteplasser.
Frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjoner kan skape nettverk, språkpraksis, tillit og deltakelse på arenaer offentlige tjenester ikke alltid når.
Offentlige tilskudd til integreringsarbeid bør derfor ha en tydelig sammenheng mellom organisasjonens relevante kompetanse, tiltakets formål og konkret måloppnåelse.
Det trenger ikke bety mer byråkrati.
Gjør søknaden enkel, men spørsmålene bedre.
Barn og unge skal ikke arve foreldrenes barrierer
Mye fungerer godt.
Skolen, idretten og organiserte fritidsaktiviteter er sterke inkluderingsarenaer for mange barn med innvandrerbakgrunn. Dette må bygges videre på.
Samtidig bør innsatsen være sterkere rundt barn og unge som vokser opp med vedvarende lavinntekt, trangboddhet, svake nettverk eller andre belastninger som øker risikoen for utenforskap.
Integreringspolitikken for voksne er også en del av det forebyggende arbeidet. Når foreldrene får bedre fotfeste i arbeid og samfunnsliv, styrkes også barnas forutsetninger for å lykkes.
Barn og unge skal ikke arve foreldrenes barrierer.
Kommunene må kunne beholde integreringskompetansen
Kommunenes flyktningtjenester og integreringstjenester skal håndtere bosetting, introduksjonsprogram og individuell oppfølging av mennesker med svært ulike forutsetninger.
Samtidig kan bosettingstallene endre seg betydelig fra år til år.
Kompetanse kan ikke bygges opp og ned like raskt som bosettingstallene.
INSIRO foreslår derfor at regjeringen vurderer om dagens finansieringsmodell gir tilstrekkelige forutsetninger for langsiktig faglig kapasitet og kontinuitet.
Som en del av dette bør regjeringen undersøke om en avgrenset del av integreringstilskuddet bør sikres til kommunenes operative arbeid med bosetting og introduksjonsprogram.
Staten bør stille tydelige krav til resultater. Kommunene må samtidig ha rammer som gjør det mulig å bygge og beholde fagmiljøene som skal levere dem.
Fra aktivitet til varig deltakelse
INSIRO foreslår ikke et nytt integreringssystem.
Vi foreslår en tydeligere måte å bruke det eksisterende systemet på:
Fra ordning til behov.
Fra mangel til ressurs.
Fra aktivitet til progresjon.
Fra kvalifisering før arbeid til kvalifisering også i arbeid.
Fra individet alene til barrierene rundt individet.
Fra arbeid alene til deltakelse i samfunnet.
Fra kortsiktige tiltak til varig kapasitet.
En person kan avslutte introduksjonsprogrammet. Det betyr ikke at alle barrierer for deltakelse forsvinner.
Samtidig skal innvandrerbakgrunn aldri være en permanent klientstatus.
Innsatsen bør utløses av barrierer for deltakelse, ikke av opprinnelse alene.
Integrering skjer i kvalifiseringssystemet, men også etterpå. Den skjer på arbeidsplassen, men også etter arbeidstid. Den handler om å komme inn, men også om å kunne bli værende og delta.
Integrering har ingen sluttdato.
INSIRO er en uavhengig fagplattform for kunnskapsbasert integrering. Plattformen sammenstiller og formidler kunnskap fra forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivilligheten samt regelverk og tilsyn.
Last ned: INSIROs innspill til regjeringens nye integreringsstrategi (PDF)
Kommentarer