Sluttmål etter § 14: Hva skal deltakeren oppnå?
Et sluttmål skal beskrive hva deltakeren skal oppnå i introduksjonsprogrammet. Neste oppgave er å finne ut hvilken opplæring, praksis og oppfølging som kan føre dit. Her viser vi hvordan målet kan brukes i det daglige kvalifiseringsarbeidet.
Denne fagressursen handler om deltakere uten utdanning på videregående nivå eller høyere, som omfattes av integreringsloven § 14. Regelomtalen gjelder de ordinære bestemmelsene etter endringene 1. januar 2026, for deltakere som omfattes av disse. Eldre regelsett og særreglene for personer med kollektiv beskyttelse behandles ikke her. Kommunen må avklare hvilke bestemmelser som gjelder i den enkelte saken. Programtid og overgangsregler er omtalt nederst.
Artikkelen supplerer IMDis veileder med eksempler og faglige refleksjoner om oppfølging. INSIROs egne anbefalinger er merket og er ikke ytterligere lovkrav.
Begynn med det deltakeren kan
En deltaker kan ha kort skolegang og lang arbeidserfaring. En annen kan ha gått på skole i mange år uten at utdanningen regnes som videregående nivå etter integreringsregelverket. Gruppen som omfattes av § 14, har derfor ulike utgangspunkt.
Kommunen skal vurdere utdanningsnivået etter integreringsforskriften § 65 a. Manglende vitnemål betyr ikke automatisk at deltakeren mangler utdanning. IMDi beskriver hvordan kommunen skal vurdere opplysningene fra kartlegging, veiledning og dialog, også når dokumentasjon mangler. [2, punkt 6.4.2.1; 4, § 65 a]
Integreringsplanen skal utarbeides sammen med deltakeren og bygge på kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan nyttiggjøre seg. [1, § 15 andre ledd]
I samtalen kan det være nyttig å undersøke konkrete arbeidsoppgaver: Har deltakeren tatt imot varer, lært opp kolleger, ført regnskap eller brukt bestemte verktøy? Slike opplysninger kan vise kompetanse som ikke kommer frem gjennom stillingstitler eller antall skoleår.
INSIROs anbefaling: Bruk kartleggingen til å vise både hva deltakeren allerede mestrer, og hva som må læres. Det gir et mer presist utgangspunkt for valg av innhold enn en generell beskrivelse av «behov for kvalifisering.
Avklar hva deltakeren skal oppnå
Etter § 14 skal introduksjonsprogrammet gi formell opplæring på videregående nivå eller kvalifisere for arbeid. For deltakere under 25 år er hovedregelen fullført videregående opplæring. Dersom deltakeren ikke ønsker eller ikke vil kunne fullføre innen programtiden, kan sluttmålet være å fullføre deler av opplæringen. Når hele eller deler av videregående opplæring ikke er aktuelt som sluttmål, skal programmet kvalifisere for arbeid. For deltakere over 55 år skal programmet kvalifisere for arbeid. [1, § 14 første–tredje ledd; 2, punkt 6.4.3.2]
Ved vurderingen av aldersgrensene regnes deltakeren som under 25 år til og med kalenderåret vedkommende fyller 24. Ved vurderingen av om deltakeren er over 55 år, legges alderen på datoen oppholdstillatelsen ble innvilget, til grunn. [2, punkt 6.4.2.2–6.4.2.3]
Innenfor disse rammene skal kommunen fastsette et individuelt og konkret sluttmål. «Videregående opplæring» angir en retning. Sluttmålet må si hvilken opplæring, eller hvilke deler av den, deltakeren skal fullføre. Et mål om arbeid bør konkretiseres med blant annet type arbeid eller bransje og om det siktes mot heltid eller deltid. [2, punkt 6.4.4]
Eksempel: Veien mot fagbrev
Eksemplene i artikkelen er konstruert av INSIRO. De viser faglige vurderinger og er ikke vedtaksmaler.
En deltaker på 22 år ønsker å bli helsefagarbeider. Kommunen og deltakeren undersøker, sammen med fylkeskommunen og aktuelle opplæringssteder, hvilken kompetanse hun har, og hvilken opplæring som gjenstår. De avklarer opptaksgrunnlag, behov for forberedende opplæring og hvordan opplæring i skole og bedrift kan gjennomføres. Forventet progresjon og tidspunkt for oppstart gir grunnlag for å vurdere om fagbrev kan oppnås innen programtiden.
Hvis fullføring er realistisk, kan sluttmålet være fagbrev i helsearbeiderfaget. Hvis sluttmålet skal være deler av videregående opplæring, må det fremgå hvilke deler. Fagbrev kan da være deltakerens langsiktige mål.
Forskjellen har praktisk betydning. Den som følger opp, må vite hva deltakeren skal ha fullført ved programmets slutt, og hva som eventuelt gjenstår. En skoleplass er starten på et løp, ikke i seg selv et oppnådd utdanningsmål.
Sluttmålet og det langsiktige målet skal begge stå i integreringsplanen etter den nye § 15. De kan være like, men det langsiktige målet kan også strekke seg utover programperioden. [1, § 15 tredje ledd; 2, punkt 6.6.1.3]
Velg innhold som fører mot målet
Programinnholdet skal tilpasses deltakerens behov og sluttmål. Kommunen skal sørge for at innholdet er helhetlig og samordnet, og samarbeide med relevante tjenesteytere og aktører. Planen skal begrunne valget av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og forklare hvordan de støtter deltakelse i yrkeslivet og oppnåelse av norskmålet. [1, §§ 12 a, 14 a andre ledd og 15 fjerde ledd]
Eksempel: Lagerpraksis med et tydelig formål
En deltaker på 38 år har erfaring fra lagerarbeid. Etter kartlegging og dialog fastsettes et sluttmål om heltidsarbeid som lagermedarbeider.
INSIROs anbefaling: Undersøk først om deltakeren kan søke ordinært arbeid direkte, eventuelt med avgrenset opplæring. Hvis praksis er aktuelt, bør det være klart hva den skal tilføre som deltakeren trenger for å komme i arbeid.
Oppfølgingen bør konkretisere hvilke oppgaver deltakeren skal lære, hvordan tidligere erfaring kan brukes, og hvem som gir tilbakemelding. Det kan dreie seg om å registrere varer, følge sikkerhetsinstrukser eller melde fra om avvik.
Etter en periode kan deltakeren og de som følger opp, vurdere hva vedkommende mestrer, hva som fortsatt krever opplæring, og om praksisplassen gir erfaring som er relevant for målet. Gjennomført praksis er ikke det samme som oppnådd sluttmål når målet er arbeid.
For deltakere etter § 14 med arbeidsrettet program skal arbeidsrettede elementer etter seks måneder gjennomsnittlig utgjøre minst 15 timer i uken av programtiden, når den nye § 14 a gjelder. Dette er et minstekrav til innholdet, ikke et mål på hva deltakeren har lært. [1, § 14 a tredje–fjerde ledd]
Knytt norskopplæringen til kvalifiseringen
Norskmålet skal fremgå av integreringsplanen. For deltakere etter de ordinære reglene skal introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap inngå i én samlet plan. [1, § 15 tredje og sjuende ledd]
For deltakeren som sikter mot helsearbeiderfaget, kan forståelse av fagtekster og muntlige beskjeder være relevant. For deltakeren i lagerpraksis kan det være å forklare en feilregistrering eller be om avklaring når en instruks er uklar. Slike læringsoppgaver kan støtte norskopplæringen. De erstatter ikke det fastsatte norskmålet.
INSIROs anbefaling: La programrådgiver, norsklærer og aktuelle opplærings- eller praksisaktører avklare hvilke oppgaver deltakeren trenger å øve på, og hvordan utviklingen skal følges opp.
Når en oppgave er vanskelig, bør oppfølgingen undersøke hva vansken består i. Det kan være språket, faginnholdet, måten oppgaven er forklart på eller manglende erfaring med arbeidsformen. Ulike årsaker krever ulik oppfølging.
Gjør valgene forståelige for deltakeren
Medvirkning forutsetter at deltakeren får relevant informasjon og kan forstå alternativene. Kommunen må vurdere behovet for tolk. IMDis veileder beskriver tolk som nødvendig dersom kommunen og deltakeren ikke kan kommunisere forsvarlig på et felles språk. Ved uenighet avgjør kommunen innholdet i planen. [1, § 15 femte ledd; 2, punkt 6.6.1.2 og 6.6.1.4]
INSIROs anbefaling: Før målet fastsettes, bør deltakeren få forklare hvordan vedkommende vurderer alternativene, og hva som kan gjøre dem vanskelige å gjennomføre. Opplysninger om omsorgsansvar, helse eller tidligere erfaringer kan få betydning for innhold og tilrettelegging.
Det bør være mulig å følge sammenhengen mellom deltakerens innspill, kartleggingen og valgt sluttmål. En signatur alene viser ikke hvordan deltakeren har fått påvirke valget.
Vedtak og begrunnelse
Integreringsplanen er et enkeltvedtak som deltakeren kan klage på. Begrunnelsen skal vise reglene og de faktiske forholdene avgjørelsen bygger på. [1, §§ 46 og 47; 5, «Krav til begrunnelse»]
Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller fremsatt krav om program. Integreringsplanen skal utarbeides samtidig med vedtaket om introduksjonsprogram. [1, §§ 12 andre ledd og 15 første ledd]
IMDis kontrollskjema skiller mellom kravet om at planen vedtas samtidig med programvedtaket, og kravet om at den er vedtatt innen tremånedersfristen. At begge vedtakene er fattet innen fristen, oppfyller ikke alene kravet om samtidighet. Vedtakene trenger ikke være ferdigstilt samme dag, men må ha tydelig sammenheng og nærhet i tid. [5, kontrollspørsmål 3.1 og 3.2]
Undersøk gjennomføringen før målet justeres ned
Kommunen skal vurdere integreringsplanen jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. IMDi beskriver en høy terskel for å nedjustere sluttmålet ved mangelfull progresjon. Tilrettelegging, innhold og oppfølging bør vurderes, og eventuell plikt til å forlenge programmet må ivaretas. [1, §§ 14 fjerde ledd og 15 sjette ledd; 2, punkt 6.4.5]
INSIROs vurdering: Det bør fremgå om forsinkelsen skyldes deltakerens opplæringsbehov, ventetid på et tilbud eller mangler i gjennomføringen. Tilgjengelige tilbud og arbeidsmarkedet kan inngå i kommunens vurdering. Men en begrensning i tilbudet bør ikke beskrives som en begrensning ved deltakeren.
Hvis et utdanningsløp stopper opp, bør tjenestene undersøke hvor det svikter. Deltakeren kan trenge flere forkunnskaper eller mer språkstøtte. Hindringen kan også ligge i organiseringen av opplæringen eller i uavklarte oppgaver mellom kommunen og fylkeskommunen. Hva tjenestene finner, bør få betydning for tiltakene de velger.
Endring av sluttmål eller programlengde er en vesentlig endring av integreringsplanen. Kommunen må da fatte nytt enkeltvedtak som deltakeren kan klage på. [1, § 46 andre ledd bokstav c og § 47; 2, punkt 6.6.1.6]
Planlegg avslutningen i tide
Programmet skal avsluttes når sluttmålet er oppnådd, eller den fastsatte varigheten utløper. Før avslutning må kommunen avklare eventuell forlengelse og tillegg i programtiden etter reglene om fravær og permisjon. Kommunen skal utstede deltakerbevis ved gjennomført eller avbrutt program. [1, §§ 14 og 18 a; 2, punkt 6.4.6 og 6.7]
Etter § 18 a bør kommunen, i samarbeid med andre aktører, legge til rette for at deltakere som ikke oppnår sluttmålet innen programtiden, unngår avbrudd i kvalifiseringen. [1, § 18 a andre ledd]
INSIROs anbefaling: Bruk den siste delen av oppfølgingen til å konkretisere hva deltakeren har oppnådd, hvordan kompetansen dokumenteres, og hva som gjenstår. Hvis opplæringen skal fortsette, bør neste tilbud, ansvar for oppfølging og grunnlag for livsopphold avklares før programmet tar slutt.
Programtid og hvilke regler som gjelder
Der de nye varighetsreglene gjelder, er rammene:
Sluttmål eller program | Ordinær maksimal varighet | Forlengelse |
Fullføre deler av videregående opplæring | Inntil tre år | Inntil ett år |
Fullføre studieforberedende videregående opplæring | Inntil fire år | Inntil ett år |
Fullføre fag- og yrkesopplæring | Inntil fem år | Kan ikke forlenges |
Kvalifisere for arbeid | Inntil to år | Kan ikke forlenges |
De to første programmene skal forlenges dersom det kan bidra til at deltakeren oppnår sluttmålet, innenfor grensen på ett år. Maksimal varighet er ikke automatisk varighet for alle. Kommunen vurderer forlengelse når den ordinære programtiden nærmer seg slutten, og før programmet avsluttes. Forlengelsen kan ikke legges inn i programtiden fra start. Tillegg som følger av fraværs- og permisjonsreglene, er noe annet enn forlengelse. [1, § 14 fjerde–sjette ledd; 2, punkt 6.4.6 og 6.7; 4, kapitlene 3 og 4]
Overgangsreglene har forskjellige utgangspunkter. De nye varighetsreglene for utdanningsrettede programmer etter § 14 gjelder ved tilbud om oppstart etter 1. januar 2025. For arbeidsrettede programmer gjelder de ved tilbud om oppstart etter 1. januar 2026. IMDi legger oppstartsdatoen i vedtaket til grunn. [3, del A; 4, § 76]
For øvrige januarendringer uten særskilt overgangsregel er utgangspunktet oppholdstillatelse innvilget etter 1. januar 2026, eller ankomst etter denne datoen når tillatelsen er innvilget før innreise. Nye varighetsregler innebærer derfor ikke nødvendigvis at alle andre nye regler gjelder. [3, del A]
For personer med kollektiv beskyttelse viser vi til veilederens kapittel 8 og aktuelle overgangsregler.
Kilder
Ved spørsmål om regelverket viser vi til IMDis veileder og kontaktveiledningen i kapittel 14.
[1] Integreringsloven, særlig §§ 12, 12 a, 14, 14 a, 15, 18 a, 46 og 47.
[2] IMDis veileder til integreringsloven, særlig kapittel 6, punkt 6.4–6.7.
[3] IMDi: Ved nyttår endres integreringsregelverket, særlig omtalen av overgangsregler. Se også veilederens punkt 2.1.1.
[4] Integreringsforskriften, særlig §§ 65 a og 76 og reglene om fravær og permisjon.
[5] IMDis tilsynsinstruks 2026–2028: Fastsettelse av sluttmål og tilhørende kontrollskjema. Se også forvaltningsloven §§ 24 og 25 om begrunnelse.
Kommentarer