Sluttmål etter § 13: Hva skal deltakeren oppnå?
Et sluttmål skal gi retning for arbeidet i introduksjonsprogrammet. Det må bygge på deltakerens kompetanse og forutsetninger, være realistisk innen programtiden og følges opp gjennom opplæring og aktiviteter som støtter målet.
Denne fagressursen handler om sluttmål og oppfølging for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere etter integreringsloven § 13. Regelomtalen gjelder de nye ordinære bestemmelsene fra januar 2026, for deltakere som omfattes av dem. Eldre regelsett og særreglene for personer med kollektiv beskyttelse behandles ikke her. Kommunen må avklare hvilke regler som gjelder i den enkelte saken. Overgangsreglene er omtalt nederst.
Artikkelen supplerer IMDis veileder med faglige refleksjoner og eksempler. INSIROs egne anbefalinger er merket og er ikke ytterligere lovkrav.
Ta utgangspunkt i kompetansen
Etter § 13 skal introduksjonsprogrammet kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning over videregående nivå eller yrkesfaglig rekvalifisering. For deltakere som omfattes av bestemmelsen om alder over 55 år, skal programmet kvalifisere for arbeid. IMDi legger alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget, til grunn. [1, § 13 første ledd; 3, punkt 6.4.2.2 og 6.4.3.1]
Integreringsplanen skal utarbeides sammen med deltakeren og bygge på kompetansekartlegging, karriereveiledning og en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan nyttiggjøre seg. [1, § 15 andre ledd]
Kartleggingen gir grunnlag for å undersøke aktuelle retninger. Hvilken utdanning og arbeidserfaring har deltakeren? Hva ønsker vedkommende å bruke kompetansen sin til? Hvilke kvalifikasjoner mangler, og hva er mulig å oppnå innen programtiden?
Kommunen skal begrunne vedtaket om integreringsplan og valget av arbeids- eller utdanningsrettede elementer. [1, § 15 fjerde ledd og § 46; 4, «Krav til begrunnelse.
INSIROs anbefaling: Gjør sammenhengen mellom kartleggingen, deltakerens innspill og valgt sluttmål lett å følge. Hvis tidligere utdanning og erfaring får liten betydning, bør det fremgå hvorfor en annen retning er valgt. Tilgjengelige praksisplasser bør ikke alene bestemme målet.
Sluttmålet og det langsiktige målet
Sluttmålet beskriver hva deltakeren skal oppnå i introduksjonsprogrammet. Det langsiktige målet kan strekke seg utover programperioden. Begge skal fremgå av integreringsplanen etter den nye § 15. [1, § 15 tredje ledd; 3, punkt 6.6.1.3]
IMDi bruker en deltaker med lærerbakgrunn som eksempel: Arbeid som assistent på en skole kan være sluttmålet, mens det langsiktige målet er å få godkjent lærerutdanningen og arbeide som lærer. Eksemplet viser forskjellen mellom målene. Det er ikke en standardløsning for deltakere med lærerbakgrunn. [3, punkt 6.4.4]
INSIROs vurdering: Et mer avgrenset sluttmål kan være nødvendig innen programtiden. Kommunen bør samtidig undersøke om innholdet gir deltakeren et grunnlag for å komme videre. Realisme bør bygge på en konkret vurdering av hva deltakeren kan oppnå med relevant opplæring og oppfølging. Det bør ikke bli en generell begrunnelse for lave ambisjoner.
Norskmålet må ses sammen med sluttmålet
Sluttmålet og norskmålet beskriver forskjellige sider av kvalifiseringen. Etter § 15 skal deltakere i introduksjonsprogrammet ha én samlet integreringsplan for programmet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Planen skal inneholde begge målene og begrunne hvordan de valgte arbeids- eller utdanningsrettede elementene støtter deltakelse i yrkeslivet og oppnåelse av norskmålet. [1, § 15 tredje, fjerde og sjuende ledd]
Et konstruert eksempel fra INSIRO er en deltaker med IT-utdanning og erfaring fra brukerstøtte, som har arbeid som IT-supportmedarbeider som sluttmål. Relevante språksituasjoner kan være å avklare et teknisk problem med en bruker, forklare en løsning og skrive en kort beskrivelse av saken. Slike oppgaver kan brukes i norskopplæringen og følges opp på en relevant arbeids- eller praksisplass. De erstatter ikke norskmålet.
INSIRO anbefaler at læreren, programrådgiveren og den som følger opp på arbeidsplassen, avklarer hva deltakeren trenger å øve på, og hvordan utviklingen skal følges opp. Da kan erfaringer fra praksis tas inn i undervisningen, og det deltakeren lærer i undervisningen, prøves ut på arbeidsplassen.
Det er ikke nok at timeplanen inneholder både norskopplæring og praksis. Sammenhengen må også finnes i oppgavene og oppfølgingen.
Gjør målet konkret nok til å følge opp
Eksemplene nedenfor er INSIROs illustrasjoner, ikke standardformuleringer.
Arbeid: For deltakeren med IT-bakgrunn kan heltidsarbeid som IT-supportmedarbeider være et aktuelt sluttmål etter en individuell vurdering. Kommunen og deltakeren undersøker hvilke stillinger som er tilgjengelige, hva arbeidsgiverne krever, og hvordan tidligere kompetanse kan brukes. INSIRO anbefaler å undersøke muligheten for ordinært arbeid direkte, eventuelt med avgrenset opplæring. Dersom praksis velges, bør det være klart hvilken kompetanse eller erfaring den skal tilføre. En praksisplass viser ikke i seg selv at målet om arbeid er nådd.
Utdanning: Dersom deltakeren ønsker fagskole i IT-drift, må kommunen og deltakeren undersøke opptakskravene og hvilke kvalifikasjoner som mangler. Planen bør konkretisere hvilke faglige eller språklige forutsetninger deltakeren skal oppnå i programperioden. IMDi presiserer at et program som skal forberede for utdanning, ikke nødvendigvis skal føre til opptak innen programmets slutt. [3, punkt 6.4.3.1]
Et konkret mål gjør det mulig å vurdere om innholdet fortsatt passer. På en praksisplass bør oppfølgingen også undersøke hvilke oppgaver deltakeren faktisk får utføre og lære av.
Dersom oppgavene gir liten mulighet til å utvikle relevant kompetanse, bør tjenestene vurdere endringer sammen med deltakeren og praksisstedet.
Medvirkning må få betydning
Planen skal utarbeides sammen med deltakeren. Kommunen må gi relevant informasjon i en form vedkommende forstår, blant annet om mulige sluttmål og konsekvensene av dem. Ved uenighet avgjør kommunen innholdet. [1, § 15 andre og femte ledd; 4, «Deltakerens medvirkning ved fastsettelse av sluttmål.
INSIRO anbefaler at deltakerens relevante innspill og kommunens vurdering av dem fremgår av saken. En signatur alene viser ikke hvilken mulighet deltakeren har hatt til å påvirke målet.
Dialogen kan også gi opplysninger tjenestene trenger for å velge innhold. Deltakeren kan ha erfaring som ikke kom frem i den første kartleggingen, eller møte vansker i opplæringen eller praksisen som krever tilpasning. Kommunen skal vurdere planen jevnlig og ved vesentlige endringer i deltakerens livssituasjon. [1, § 15 sjette ledd]
Endring av sluttmål eller programlengde er en vesentlig endring av integreringsplanen. Kommunen må da fatte nytt enkeltvedtak som deltakeren kan klage på. [1, § 46 andre ledd bokstav c og § 47; 3, punkt 6.6.1.6]
Planen skal forklare valgene
Integreringsplanen er et enkeltvedtak. Begrunnelsen skal vise hvilke regler og faktiske forhold avgjørelsen bygger på. Planen skal også begrunne de valgte arbeids- eller utdanningsrettede elementene. [1, § 15 fjerde ledd og § 46; 4, «Krav til begrunnelse»]
Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller fremsatt krav om program. Integreringsplanen skal utarbeides samtidig med vedtaket om introduksjonsprogram. [1, §§ 12 andre ledd og 15 første ledd]
IMDis kontrollskjema skiller mellom kravet om at planen vedtas samtidig med vedtaket om program, og kravet om at planen er vedtatt innen tre måneder etter bosetting eller fremsatt krav om deltakelse. Dette er selvstendige krav. Samtidighet innebærer ikke nødvendigvis samme dag, men at vedtakene må ha tydelig nærhet i tid. [4, kontrollspørsmål 3.1 og 3.2]
INSIRO mener begrunnelsen også har praktisk verdi for dem som følger opp. Den bør gjøre det mulig å forstå hvorfor målet og innholdet er valgt, og hvilke forutsetninger vurderingen bygger på. Det gir et grunnlag for å vurdere behovet for endringer underveis.
Følg utviklingen mot målet
For deltakere som omfattes av den nye varighetsregelen i § 13, kan programmet vare inntil tolv måneder og kan ikke forlenges. Tillegg i programtiden etter reglene om fravær og permisjon er noe annet enn forlengelse. [1, § 13 tredje ledd; 2, § 75; 3, punkt 6.4.6]
Etter § 18 a skal programmet avsluttes ved oppnådd sluttmål eller når den fastsatte varigheten utløper. Kommunen skal utstede deltakerbevis ved gjennomført eller avbrutt program. [1, § 18 a]
Gjennomførte aktiviteter og oppnådd sluttmål er forskjellige forhold. Et kurs kan være fullført uten at deltakeren har fått kvalifikasjonene målet forutsetter. En praksisperiode kan gi nyttig erfaring uten å føre til arbeid.
INSIROs hovedpoeng er at sluttmålet må brukes i oppfølgingen. Tjenestene bør sammen med deltakeren undersøke hva vedkommende har lært, hva som gjenstår, og om innholdet fortsatt støtter målet. Når programtiden nærmer seg slutten, bør det være avklart hva som skal følges opp videre, og av hvem. Et langsiktig mål får liten praktisk verdi dersom neste steg forblir uavklart.
Regelavklaringer for § 13
Utdanningsnivå: Integreringsforskriften § 65 a tar utgangspunkt i utdanningskravet i GSU-listen. Språkkravene i norsk og engelsk trenger ikke være oppfylt. Særregelen for personer med kollektiv beskyttelse behandles ikke i denne artikkelen. [2, § 65 a; 3, punkt 6.4.2.1]
Manglende dokumentasjon: Manglende vitnemål betyr ikke automatisk manglende utdanning. Kommunen må vurdere tilgjengelige opplysninger. Ved fortsatt tvil eller uenighet beskriver IMDi at deltakeren skal få sluttmål og program som en person uten utdanning på videregående nivå eller høyere. Realkompetansevurdering bør da komme raskt i gang. Kommunen skal veilede deltakere som trenger slik vurdering, om retten etter opplæringslova § 18-8. [1, § 15 andre ledd; 3, punkt 6.4.2.1]
Overgangsregler: Den nye programvarigheten følger forskriften § 75 og tilbud om oppstart etter 1. januar 2026. IMDi legger oppstartsdatoen angitt i vedtaket til grunn. Øvrige januarendringer uten særskilt overgangsregel gjelder som hovedregel personer som fikk oppholdstillatelse etter 1. januar 2026, eller ankom etter denne datoen når tillatelsen var innvilget før innreise. Denne hovedregelen gjelder også det nye kravet etter § 14 a om at arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig skal utgjøre minst 15 timer i uken etter tre måneder for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere i arbeidsrettede programmer. [1, § 14 a tredje ledd; 2, § 75; 5, del A]
Oppstartsdatoen avgjør derfor ikke hvilke regler som gjelder for hele programmet. For personer med kollektiv beskyttelse viser vi til veilederens kapittel 8 og aktuelle overgangsregler. [3, 5]
Kilder
[1] Integreringsloven, særlig §§ 12–15, 18 a, 46 og 47.
[2] Integreringsforskriften, særlig §§ 65 a og 75.
[3] IMDis veileder til integreringsloven, særlig kapittel 6.
Redaksjonell merknad, 22. september 2026: Omtalen av 15-timerskravet og oppnådd sluttmål er korrigert. Overgangsregler og skillet mellom praksis og vedtak er presisert.
Oppdatert 7. oktober 2026: Artikkelen er omarbeidet med større vekt på sammenhengen mellom sluttmål, norskmål og oppfølging. Regelomtalen og kildehenvisningene er presisert.
Oppdatert 11. oktober 2026: Virkeområdet er avgrenset tydeligere. Frister, tillegg i programtiden og klagerett ved vesentlige planendringer er presisert. Arbeidseksemplet er endret.
Kommentarer