Aktuelt fra Insiro

Integreringsplanen er ikke bare et praktisk verktøy – den er et lovfestet, rettslig bindende dokument som skal styre hele introduksjonsløpet. En plan som er individuelt tilpasset og utarbeidet i samarbeid med deltakeren, gir bedre forutsigbarhet, høyere gjennomføringsgrad og større sannsynlighet for reell integrering.

Spørsmål fra kommune:    Vi har flere personer i kommunen som har plikt , men ikke rett , til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Har kommunen initiativplikt overfor denne gruppen – eller må de selv ta kontakt?

Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?

Ana Llopis Álvarez er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har en PhD i regional og byplanlegging. Hun har forsket på boligkvalitet, nabolagsopplevelser og livskvalitet blant både innvandrere og lokalbefolkning – med særlig fokus på sosial tilhørighet og medvirkning i urbane bomiljøer. Ana har gjennomført feltarbeid i Storhaug (Stavanger) og Grünerløkka (Oslo), og hennes arbeid gir verdifulle innsikter for inkluderende byutvikling og integreringspolitikk.

Fra 1. januar 2026 endres varighetsreglene for introduksjonsprogrammet. § 13 i integreringsloven gir kommunene ansvar for et kortere, mer målrettet program – uten mulighet for forlengelse. INSIRO gir faglig støtte og tilsynsberedskap gjennom Premium Pluss og Tilsynsstøtte.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum.  Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Namsos kommune har delt detaljerte innspill om hvordan de jobber med bosetting og integrering – fra organisering og samarbeid til...

Fra 2026 blir integreringsplanen hovedfokus i det nasjonale tilsynet. IMDi har valgt temaet «Deltakerens integreringsplan – veien til et tilpasset og målrettet introduksjonsprogram» som styrende for perioden 2026–2028. Dette tilsynet vil være et tydelig signal til kommunene: Integreringsplanen er ikke bare et dokument – den skal fungere som et levende dokument og konkret styringsverktøy for deltakerens kvalifiseringsløp

Hva skjer når introduksjonsprogrammet faktisk treffer – og gir deltakerne det de trenger? I denne artikkelen møter vi en deltaker med...

Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

Namsos kommune  ble tildelt Bosettings- og integreringsprisen 2024 av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som en anerkjennelse...

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

§ 7 i integreringsloven gir vertskommuner mulighet til å tilby kvalifiserende tiltak allerede før bosetting. INSIRO hjelper kommuner med å utvikle innhold, dokumentasjon og grep som gir kontinuitet og kvalitet i introduksjonsprogrammet.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.