Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv? Videoen er A

Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet

Spørsmål fra kommune: Vi har flere personer i kommunen som har plikt, men ikke rett, til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Har kommunen initiativplikt overfor denne gruppen – eller må de selv ta kontakt?

Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?

Ana Llopis Álvarez er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har en PhD i regional og byplanlegging. Hun har forsket på boligkvalitet, nabolagsopplevelser og livskvalitet blant både innvandrere og lokalbefolkning – med særlig fokus på sosial tilhørighet og medvirkning i urbane bomiljøer. Ana har gjennomført feltarbeid i Storhaug (Stavanger) og Grünerløkka (Oslo), og hennes arbeid gir verdifulle innsikter for inkluderende byutvikling og integreringspolitikk.

Fra 1. januar 2026 endres varighetsreglene for introduksjonsprogrammet. § 13 i integreringsloven gir kommunene ansvar for et kortere, mer målrettet program – uten mulighet for forlengelse. INSIRO gir faglig støtte og tilsynsberedskap gjennom Premium Pluss og Tilsynsstøtte.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum. Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Namsos kommune har delt detaljerte innspill om hvordan de jobber med bosetting og integrering – fra organisering og samarbeid til praksis og frivillighet. Dette er ikke en vurdering, men en invitasjon til faglig deling. INSIRO publiserer innspillene i sin helhet, som inspirasjon for andre kommuner. Vi takker Innvandrertjenesten og Ann Helen Westermann for tillit, samarbeid og faglig åpenhet. Overordnet organisering og utviklingsfokus Arbeidet er godt forankret på politisk niv

Hva skjer når introduksjonsprogrammet faktisk treffer – og gir deltakerne det de trenger? I denne artikkelen møter vi en deltaker med...

Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

§ 7 i integreringsloven gir vertskommuner mulighet til å tilby kvalifiserende tiltak allerede før bosetting. INSIRO hjelper kommuner med å utvikle innhold, dokumentasjon og grep som gir kontinuitet og kvalitet i introduksjonsprogrammet.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

INSIRO bygger på IMDis juridiske veileder og Statsforvalterens tilsynspraksis for å gi kommunene faglig støtte i tråd med statens krav. Les hvordan vi jobber i samspill med myndighetene for å styrke kvalitet og regelverksetterlevelse.

Fra 20. juni 2025 skjerper integreringsloven kravene til fylkeskommunene. Statsforvalteren får myndighet til å føre tilsyn med karriereveiledning (§ 11) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 30). Dette betyr mer enn kontroll – det betyr en ny mulighet til å bygge kvalitet i tjenestene.