Aktuelt fra Insiro

Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Hvordan står det egentlig til med integreringen i Norge? IMDis ferske indikatorrapport gir et nyansert og tankevekkende bilde: Mange...

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

INSIRO bygger på IMDis juridiske veileder og Statsforvalterens tilsynspraksis for å gi kommunene faglig støtte i tråd med statens krav. Les hvordan vi jobber i samspill med myndighetene for å styrke kvalitet og regelverksetterlevelse.

Hvordan besto Eidsvoll og Ullensaker tilsyn uten lovbrudd? Våren 2025 gjennomførte Statsforvalteren tilsyn med introduksjonsprogram og norskopplæring i to kommuner – begge kom gjennom uten avvik. Les hva de gjorde riktig, og hva andre kommuner kan lære av deres praksis.

Fra 20. juni 2025 skjerper integreringsloven kravene til fylkeskommunene. Statsforvalteren får myndighet til å føre tilsyn med karriereveiledning (§ 11) og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§ 30). Dette betyr mer enn kontroll – det betyr en ny mulighet til å bygge kvalitet i tjenestene.

Integrering er mer enn statistikk og politiske mål – det skjer i klasserom, på kontorer, i nærmiljøer og i møte med mennesker hver dag....

Integrering er ikke bare en plikt. Det er et samfunnsløfte.Et løfte om at alle som kommer til Norge skal få en reell mulighet til å delta, bidra og høre til. For kommunalsjefer, rektorer og ledere i flyktningtjenesten betyr dette ett spørsmål i 2025:Er dere klare for tilsyn?

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Lunner kommune får ros for å kombinere fleksibilitet og struktur i integreringsarbeidet. Tilsynet avdekket ingen lovbrudd, og gode praksiser som individuell målsetting, tilpasset norskopplæring og grundig dokumentasjon kan inspirere andre kommuner. INSIRO gir tips for å bruke erfaringene aktivt i kvalitetsarbeid.

Ny forskning viser at mange innvandrere opplever diskriminering og lav tillit til samfunnet rundt seg. Kommunene har makten til å endre dette – gjennom språk, holdninger og handling, og dermed gjøre mangfold til en styrke for hele lokalsamfunnet.

Deltakeren fikk et dytt i riktig retning, men måtte gjøre resten selv. INSIRO deler deltakernes stemmer som styringsinformasjon for bedre praksis.

Når språk, innhold og tilrettelegging avgjør om deltakerne forstår samfunnet de lever i Opplæringen i samfunnskunnskap er mer enn et krav i introduksjonsprogrammet. Den er en døråpner til deltakelse, rettigheter – og et verktøy for å forstå det samfunnet man nå er en del av. Men mange kommuner strever med å finne gode løsninger – særlig når det gjelder språkkompetanse og praktisk organisering.

Over 2 000 deltakere i introduksjonsprogrammet deler sine erfaringer om hva som motiverer dem og hva som hindrer integrering. Lær hvordan motivasjon, mestringsfølelse og god veilederkontakt bidrar til suksess, mens manglende medbestemmelse og språkbarrierer kan skape utfordringer.

I tilsynsperioden 2022–2025 vurderer Statsforvalteren hvordan kommunene forvalter kravene til differensiering av opplæring i norsk, jf. integreringsloven § 31. Dette gjelder både deltakere i introduksjonsprogrammet og deltakere som kun mottar norskopplæring.

Med de nye endringene i integreringsloven er det stilt tydeligere krav til arbeidsretting. Men hva betyr det i praksis for kommunene – og hvordan sikrer vi at dette faktisk gir bedre resultater for deltakerne?

Kan en ukrainsk flyktning fullføre videregående skole digitalt fra hjemlandet som del av introduksjonsprogrammet?

Spørsmål: Når trer endringene i integreringsloven i kraft – og hva gjelder overgangsreglene?

Hva gjør du når noe faktisk fungerer? Du deler det. INSIRO inviterer kommuner til å synliggjøre gode grep i integreringsarbeidet – til inspirasjon for hele landet.