Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet

Integreringsplanen er ikke bare et praktisk verktøy – den er et lovfestet, rettslig bindende dokument som skal styre hele introduksjonsløpet. En plan som er individuelt tilpasset og utarbeidet i samarbeid med deltakeren, gir bedre forutsigbarhet, høyere gjennomføringsgrad og større sannsynlighet for reell integrering.

Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.

Fra 1. januar 2026 endres varighetsreglene for introduksjonsprogrammet. § 13 i integreringsloven gir kommunene ansvar for et kortere, mer målrettet program – uten mulighet for forlengelse. INSIRO gir faglig støtte og tilsynsberedskap gjennom Premium Pluss og Tilsynsstøtte.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum.  Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Namsos kommune har delt detaljerte innspill om hvordan de jobber med bosetting og integrering – fra organisering og samarbeid til...

Hva skjer når introduksjonsprogrammet faktisk treffer – og gir deltakerne det de trenger? I denne artikkelen møter vi en deltaker med...

Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

Namsos kommune  ble tildelt Bosettings- og integreringsprisen 2024 av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som en anerkjennelse...

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.

Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.