Juhar Yasin Abamosa er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han har doktorgrad på flyktningers møte med det norske utdanningssystemet, med fokus på høyere utdanning og sosial inkludering. Forskningen hans viser hvordan flyktninger ofte får formell tilgang til utdanning, men uten reell deltakelse eller faglig myndiggjøring – og hvordan utdanningsvalg ofte styres av systemets behov fremfor individets ambisjoner.

Namsos kommune  ble tildelt Bosettings- og integreringsprisen 2024 av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som en anerkjennelse for sitt fremragende arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Prisen deles ut årlig til en kommune som viser vei i arbeidet med å skape inkluderende lokalsamfunn – og Namsos fremstår som et forbilde verdt å studere nærmere. Hva gjør Namsos unikt? Namsos har bygget et helhetlig integreringsløp som kombinerer arbeid, opplæring, per

INSIRO forklarer de to nasjonale tilsynstemaene i integreringsloven – differensiering og integreringsplan. Les hvordan kommuner kan forberede seg, skape kvalitet og trygghet i flyktningarbeidet

1. Bruk tilsynsvarselet som startskudd Tilsynsvarselet er nettopp det: et varsel – ikke en vurdering. Bruk denne tiden klokt og systematisk: Kartlegg hvilke områder som omfattes Gjennomgå relevante vedtak, rutiner og praksis Forankre arbeidet i ledelsen og involver ansatte Tips: Lag en enkel fremdriftsplan internt – hva skal gjøres, av hvem og når?

§ 8 i integreringsloven regulerer hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Endringen utvider målgruppen og skjerper kravene til vurdering og dokumentasjon.

Personer med opphold etter utlendingsloven § 34 – såkalt kollektiv beskyttelse – har siden 2022 vært omfattet av et midlertidig regelverk i integreringsloven kapittel 6A og forskriftens kapittel 8A. Regelverket ble innført for å håndtere masseflukt fra Ukraina, og har vært tett modellert etter det ordinære regelverket – med noen viktige unntak.

Abukar: Historien som viser hvorfor integrering må virke I slutten av 90-tallet kom Abukar til Norge fra et krigsherjet Somalia. Han kom...

§ 7 i integreringsloven gir vertskommuner mulighet til å tilby kvalifiserende tiltak allerede før bosetting. INSIRO hjelper kommuner med å utvikle innhold, dokumentasjon og grep som gir kontinuitet og kvalitet i introduksjonsprogrammet.

Opplæring i norsk er en kjernekomponent i integreringsarbeidet. Ifølge integreringsloven og tilhørende forskrifter skal opplæringen organiseres slik at deltakeren har reell mulighet til å nå sitt individuelle norskmål. Det finnes ikke et fast timetall – men opplæringen skal være målrettet, behovstilpasset og tilstrekkelig i både omfang og varighet.

Hvordan står det egentlig til med integreringen i Norge? IMDis ferske indikatorrapport gir et nyansert og tankevekkende bilde: Mange...

Med Lovvedtak 115 (2024–2025) og tilhørende forskriftsendringer har Stortinget vedtatt en omfattende reform av introduksjonsprogrammet. Målet er klart: Deltakere skal få bedre norskkunnskaper, sterkere samfunnsforståelse og formelle kvalifikasjoner som gir stabil tilknytning til arbeidslivet.

Integrering er mer enn statistikk og politiske mål – det skjer i klasserom, på kontorer, i nærmiljøer og i møte med mennesker hver dag....

En deltaker med ordinær flyktningstatus deler sin erfaring med introduksjonsprogrammet. Hva motiverte, hva hindret – og hva kan kommunene lære? En praksisnær artikkel med faglig refleksjon fra Insiro.

Lunner kommune får ros for å kombinere fleksibilitet og struktur i integreringsarbeidet. Tilsynet avdekket ingen lovbrudd, og gode praksiser som individuell målsetting, tilpasset norskopplæring og grundig dokumentasjon kan inspirere andre kommuner. INSIRO gir tips for å bruke erfaringene aktivt i kvalitetsarbeid.

Ny forskning viser at mange innvandrere opplever diskriminering og lav tillit til samfunnet rundt seg. Kommunene har makten til å endre dette – gjennom språk, holdninger og handling, og dermed gjøre mangfold til en styrke for hele lokalsamfunnet.

Deltakeren fikk et dytt i riktig retning, men måtte gjøre resten selv. INSIRO deler deltakernes stemmer som styringsinformasjon for bedre praksis.

Når språk, innhold og tilrettelegging avgjør om deltakerne forstår samfunnet de lever i Opplæringen i samfunnskunnskap er mer enn et krav i introduksjonsprogrammet. Den er en døråpner til deltakelse, rettigheter – og et verktøy for å forstå det samfunnet man nå er en del av. Men mange kommuner strever med å finne gode løsninger – særlig når det gjelder språkkompetanse og praktisk organisering.

Spørsmål: Når trer endringene i integreringsloven i kraft – og hva gjelder overgangsreglene?

Hva gjør du når noe faktisk fungerer? Du deler det. INSIRO inviterer kommuner til å synliggjøre gode grep i integreringsarbeidet – til inspirasjon for hele landet.

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i integreringsloven. Målet er tydeligere krav, større arbeidsretting og mer formell opplæring. Her får du oversikt over hva som gjelder – og hva kommunen må gjøre allerede i 2025.