Stortinget har vedtatt den nye integreringserklæringen. Regjeringen tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027. Men et spørsmål INSIRO stilte allerede da forslaget kom høsten 2025, står fortsatt åpent: Hva skjer når erklæringen møter kommunal praksis og menneskene som skal signere den? Integreringserklæringen er vedtatt. Dialog, tydelighet eller kontroll? Integreringserklæringen skal erstatte dagens integreringskontrakt og signeres når integreringsplanen utarbeides. Den skal

Et samlet kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspraksis Last ned den første utgaven av INSIROs årlige publikasjon. En redaksjonell sammenstilling av forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivillighetens erfaringer samt regelverk og tilsyn. Last ned publikasjonen (PDF) Integreringspraksis i Norge 2025 er publisert Fem kunnskapskilder. Ett bredere kunnskapsgrunnlag Hvordan utvikler egentlig integreringsarbeidet seg i Norge? Hvert år utvikles ny kunnsk

Hva skjer når ungdom får sin første jobb, barn får gratis sommeraktiviteter, og kommune, frivillighet, en tilskuddsgiver og en ideell fagplattform arbeider mot et felles mål? Sommerverkstedet 2026 gir ikke hele svaret. Men erfaringene peker på flere forhold som kan være relevante for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med barn, unge og inkludering. Gjennom fire uker ble det registrert nær 600 deltakelser på gratis aktiviteter for barn og unge i Bodø. Sa

Jobbsøkere kan få ulik respons selv når de har like kvalifikasjoner. Arnfinn H. Midtbøen belyser hvordan etnisk bakgrunn og religion kan påvirke muligheten til å bli innkalt til intervju.

På oppdrag fra Antirasistisk Senter, Minotenk og LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk, har Proba samfunnsanalyse undersøkt rasisme og diskriminering i helsevesenet, gjennom kvalitative intervjuer med pasienter, pårørende og helsepersonell. Vårt hovedfunn er at både helsepersonell og pasienter opplever rasisme og diskriminering. Pasientene forteller om opplevelser der de ikke blir tatt på alvor og blir mistrodd av helsepersonell når de forteller om smerter og symptomer.

Proba i samarbeid med Agenda Kaupang har undersøkt hvordan barn og unge i Norge gir språklig bistand til foreldre som ikke behersker norsk godt nok. Tolkeloven § 4 forbyr bruk av barn som tolk, med unntak av nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig. Målet med studien har vært å forstå omfanget, erfaringene og konsekvensene av barns språkhjelp, gi en vurdering av om offentlige instanser følger tolkelo

Guri Bordal Steien er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Hun er tilknyttet Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og har bred forskningskompetanse innen språklæring, tvungen migrasjon, flerspråklighet og kritiske perspektiver på integreringsfeltet.

Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon. I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis Når integreringsloven endres I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt s

Basert på arbeidet til Paul Thomas, Selma Dzemidzic Kristiansen og Jocelyne Von Hof, forfattere av Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society: Bridges to Belonging (2025)

Selma Džemidžić Kristiansen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst‑Norge, med spesialisering i inkluderende pedagogikk, sosialt responsiv undervisning og kooperative læringsprosesser. Hun forsker på hvordan relasjonelle og deltakende læringsformer kan styrke tilhørighet, mestring og sosial integrering i mangfoldige læringsmiljøer. Kristiansens arbeid gir særlig innsikt i face‑to‑face promotive interaction, inkluderende didaktikk og hvordan læringsfellesskap kan bygge

I denne faglige refleksjonen løfter INSIRO et spørsmål som sjelden diskuteres eksplisitt, men som er relevant for kvalitet, legitimitet og tillit i integreringsarbeidet: Hvordan henger representasjon, kompetanse og styring sammen i integreringsforvaltningen – og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene?

Et sluttmål skal gi retning for arbeidet i introduksjonsprogrammet. Det må bygge på deltakerens kompetanse og forutsetninger, være realistisk innen programtiden og følges opp gjennom opplæring og aktiviteter som støtter målet. Denne fagressursen handler om sluttmål og oppfølging for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere etter integreringsloven § 13. Regelomtalen gjelder de nye ordinære bestemmelsene fra januar 2026, for deltakere som omfattes av dem. Eldre

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Vilde Hernes er forsker I ved OsloMet – storbyuniversitetet, tilknyttet By- og regionforskningsinstituttet NIBR. Hun arbeider innen feltet internasjonale studier og migrasjon, med særlig vekt på integreringspolitikk, sentral‑lokal styring og europeiske lands respons på tvungen migrasjon. Hernes har publisert bredt om integrering av ukrainske flyktninger, kommunal styring, og likhetspolitiske konsekvenser av integreringskrav.

Memory Jayne Tembo‑Pankuku er professor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole og leder for forskningsgruppen MIGREL (Migration, Integration and Religious Diversity). Hun forsker på migrasjon, integrering, arbeidsliv, religiøs mangfoldspraksis og minoriteters hverdagsliv. Tembo‑Pankuku har publisert en rekke fagfellevurderte artikler om flyktningers møte med det norske arbeidsmarkedet, anerkjennelsesprosesser og strukturelle barrierer i integreringsløpet.

Integreringsfeltet går nå inn i sin mest komplekse fase siden integreringsloven trådte i kraft i 2021. Lov- og forskriftsendringer kommer parallelt, i flere omganger og med ulike ikrafttredelser. Endringene overlapper, har egne overgangsregler og virker på tvers av nivåer. Når integreringsloven endres i flere lag For kommunene betyr dette at regelverket ikke lenger kan forstås ved å lese en bestemmelse isolert. Alt må tolkes i sammenheng, og feil tolkning kan få direkte konse

Denne erfaringsstemmen er skrevet av en person med flyktningbakgrunn som deler sine erfaringer med norskopplæring, språkpraksis og veien inn i det norske samfunnet. Teksten er en del av INSIROs serie «Erfaringsstemmer i integrering», hvor mennesker med levd erfaring gir innsikt i hvordan integrering faktisk oppleves i Norge – i møte med skole, arbeid, introduksjonsprogram og hverdagsliv. Ved å løfte frem personlige historier ønsker vi å bidra til bedre forståelse av hva som f

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring: Tempoet er økt, me