top of page

Fem utviklingstrekk i Statsforvalterens styringssignal for 2026. Hva kan de bety for kommunenes integreringsarbeid?

15. juli
3 min lesing

Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen gir tydelige styringssignaler for hvordan kommunenes arbeid etter integreringsloven skal følges opp gjennom opplæring, veiledning, tilsyn og klagebehandling.


Selv om dokumentene retter seg mot Statsforvalteren, gir de samtidig et klart bilde av hvilke områder kommunene kan forvente økt oppmerksomhet om i tiden fremover.


På bakgrunn av styringsdokumentene peker fem utviklingstrekk seg særlig ut.


Illustrasjon av Statsforvalterens styringssignal for 2026 og fem utviklingstrekk for kommunenes integreringsarbeid.
Illustrasjon av Statsforvalterens styringssignal for 2026 og fem utviklingstrekk for kommunenes integreringsarbeid.

1. Regelverksforståelse blir en sentral del av kvalitetsarbeidet

Statsforvalteren skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner har god kunnskap om integreringsloven og tilhørende forskrifter. Oppdraget omfatter blant annet:

  • opplæring

  • veiledning

  • dialog

  • oppfølging av kommuner med særskilte utfordringer

  • identifisering av misforståelser i regelverket


I opplæringen skal det legges særlig vekt på individuelle vurderinger, inkludert integreringsplan, sluttmål, og norskmål.

Statsforvalteren skal også rapportere om kommunenes regelverksforståelse, herunder hvilke områder som skaper utfordringer.


Hva kan dette bety for kommunene?

Regelverksforståelse blir en del av kvalitetsarbeidet, ikke bare et spørsmål om juridisk kompetanse.


Når individuelle vurderinger skal gjennomføres på en faglig forsvarlig og konsistent måte, øker betydningen av:

  • felles arbeidsformer

  • tydelige vurderingskriterier

  • systematisk kompetanseutvikling

God regelverksforståelse kan bidra til mer konsistent praksis og styrke grunnlaget for både likebehandling og rettssikkerhet.


2. Tilsyn brukes som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Hovedinstruksen fastsetter at hvert statsforvalterembete skal gjennomføre minst ti tilsyn årlig på integreringsområdet. I tillegg skal Statsforvalteren:

  • veilede kommunene om temaene i nasjonalt tilsyn 2026–2028

  • prioritere veiledning om regelverksendringer som trådte i kraft 1. januar 2026


Tilsynene omfatter ordningene etter integreringsloven og introduksjonsloven og retter seg mot kommunenes praksis og etterlevelse av regelverket.


Hva kan dette bety for kommunene?

Tilsyn skal bidra både til kontroll og kvalitetsutvikling. Veiledning, læring og tilsyn trekkes tettere sammen enn tidligere.

For kommunene betyr dette at kvalitetsarbeid i større grad blir en kontinuerlig prosess, og ikke noe som først får oppmerksomhet når et tilsyn nærmer seg.


Et år som kan gi ny innsikt

At hvert statsforvalterembete skal gjennomføre minst ti tilsyn gjør 2026 til et særlig interessant år for integreringsfeltet.


Når tilsynsrapportene blir offentlige gjennom året, vil de samlet kunne gi et bredt bilde av hvordan sentrale deler av integreringsloven praktiseres i norske kommuner.


Rapportene kan synliggjøre både områder med etablert god praksis og områder hvor det er behov for videre kvalitetsutvikling.


3. Kvaliteten på individuelle vurderinger får økt betydning

Statsforvalteren skal føre tilsyn med kommunenes praktisering av regelverket og behandle klager etter integreringsloven.

Embetene skal blant annet rapportere om:

  • antall klager

  • hva klagene gjelder

  • utfallet av klagene

  • hvilken lovhjemmel klagen bygger på (introduksjonsloven, integreringsloven og kapittel 6 A)

Klagesakene omfatter blant annet:

  • deltakelse

  • programmets innhold

  • varighet

  • permisjon

  • introduksjonsstønad

  • fritak


Hva kan dette bety for kommunene?

Når individuelle vurderinger blir gjenstand for både tilsyn og klagebehandling, øker betydningen av:

  • faglige begrunnelser

  • god dokumentasjon

  • konsistent praksis

  • etterprøvbare vurderinger

Kvalitet handler ikke bare om å fatte riktige beslutninger, men også om at vurderingene kan forklares og dokumenteres.


4. Veiledning blir en integrert del av styringen

Styringsdokumentene beskriver Statsforvalteren som en aktiv veileder.

Embetene skal:

  • tilby opplæring

  • gi tilpasset veiledning

  • følge opp kommuner med særskilte utfordringer

  • veilede om klagerett

  • samarbeide med IMDi om regelverksforvaltningen

  • prioritere veiledning om regelverksendringer fra 1. januar 2026


Hva kan dette bety for kommunene?

Dialogen mellom kommunene, Statsforvalteren og IMDi får økt betydning.

Kommuner som arbeider systematisk med:

  • intern læring

  • refleksjon

  • forbedringsarbeid

  • dokumentasjon

vil kunne stå bedre rustet både i den løpende dialogen og ved tilsyn.


5. Rettssikkerhet og kvalitet går som en rød tråd gjennom styringssignalene

Hovedinstruksen beskriver Statsforvalteren som:

  • sektormyndighet

  • tilsynsmyndighet

  • rettssikkerhetsmyndighet


Likebehandling, kvalitet og rettssikkerhet går igjen på tvers av oppdragene, enten det gjelder:

  • introduksjonsprogrammet

  • norskopplæringen

  • individuelle vurderinger

  • klagebehandling

  • tilsyn

  • bosettingsarbeidet


Hva kan dette bety for kommunene?

Styringssignalene peker mot et integreringsarbeid der kvalitet i økende grad knyttes til hvordan vurderinger begrunnes, dokumenteres og følges opp.

Systematikk, etterprøvbarhet og konsistent praksis blir stadig viktigere for å ivareta både kvalitet og rettssikkerhet.


Et tydelig utviklingstrekk

Sett under ett peker styringssignalene mot et integreringsarbeid som forventes å være mer systematisk, mer dokumentert og mer etterprøvbart enn tidligere.

Dette gjelder blant annet:

  • regelverksforståelse

  • vurderingskvalitet

  • dokumentasjon

  • systematiske arbeidsformer

  • rettssikkerhet

  • kontinuerlig kvalitetsutvikling

Det innebærer ikke nødvendigvis flere oppgaver, men økte forventninger til hvordan eksisterende oppgaver planlegges, gjennomføres, begrunnes og dokumenteres.


Avslutning

Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen er først og fremst styringsdokumenter for embetene. Samtidig gir de et tydelig bilde av hvilke temaer som forventes å prege dialogen mellom Statsforvalteren og kommunene i tiden fremover.

2026 blir derfor et interessant år å følge. Ikke bare fordi styringssignalene legger stor vekt på regelverksforståelse, vurderingskvalitet, dokumentasjon og rettssikkerhet, men også fordi årets tilsyn vil gi et omfattende kunnskapsgrunnlag om hvordan integreringsloven praktiseres i kommunene.


Når tilsynsrapportene blir offentlige gjennom året, vil de kunne gi verdifull innsikt i både god praksis og områder med behov for videre kvalitetsutvikling.


INSIRO vil følge utviklingen gjennom året og analysere hvilke erfaringer tilsynsrapportene gir om kommunal integreringspraksis.


Kilder


Kommentarer

Gitt 0 av 5 stjerner.
Ingen vurderinger ennå

Legg til en vurdering*
© Copyright

Følg INSIRO

  • Instagram
  • Facebook
  • LinkedIn

Organisasjonsnummer

Hold deg oppdatert på integreringsfeltet.

Få nye analyser, forskningsbidrag og erfaringer fra INSIRO.

937 182 406

2026

bottom of page