Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen gir viktige styringssignaler for kommunenes arbeid med integreringsloven. I denne analysen belyser INSIRO fem sentrale utviklingstrekk og hva de kan bety for regelverksforståelse, tilsyn, dokumentasjon, individuelle vurderinger og rettssikkerhet i kommunal integreringspraksis.

Hver dag utvikles det verdifull kunnskap i flyktningtjenester, voksenopplæring, NAV-kontor, skoler og andre deler av integreringsfeltet. Mange kommuner finner gode måter å organisere arbeidet på, samarbeide på tvers av tjenester og tilrettelegge for deltakernes læring, kvalifisering og overgang til arbeid. Likevel deles mye av denne erfaringen i begrenset grad. Hvordan organiseres samarbeidet mellom flyktningtjenesten, NAV og voksenopplæringen? Hvordan gjennomføres de første

Jobbsøkere kan få ulik respons selv når de har like kvalifikasjoner. Arnfinn H. Midtbøen belyser hvordan etnisk bakgrunn og religion kan påvirke muligheten til å bli innkalt til intervju.

Norsk arbeidsliv beskrives ofte som rettferdig og kompetansebasert. Likevel viser ny forskning fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra IMDi, et tydelig mønster: Innvandrere og norskfødte med minoritetsbakgrunn fra land utenfor EU/EØS og Nord‑Amerika har opptil 60 prosent lavere relativ sannsynlighet for å bli forfremmet. For norskfødte med minoritetsbakgrunn fra de samme landgruppene er forskjellen rundt 30 prosent, men med større statistisk usikk

Integreringsfeltet er i rask endring. Siden integreringsloven trådte i kraft i 2021, har den blitt justert flere ganger, med nye plikter, overgangsregler og skjerpede krav til vurderinger og dokumentasjon. I 2025–2026 må kommunene forholde seg til flere regelverksnivåer samtidig. Samtidig stiller tilsynene økte krav til helhet, sammenheng og etterprøvbarhet i praksis Når integreringsloven endres I 2025 viste tilsyn at 26 av 30 rapporter avdekket brudd, og et flertall gjaldt s

Når nær ni av ti publiserte rapporter inneholder brudd, er det et tydelig varsel. Samtidig gir tallene et realistisk bilde av et felt preget av høye krav, komplekst regelverk og store konsekvenser for deltakerne.

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Memory Jayne Tembo‑Pankuku er professor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole og leder for forskningsgruppen MIGREL (Migration, Integration and Religious Diversity). Hun forsker på migrasjon, integrering, arbeidsliv, religiøs mangfoldspraksis og minoriteters hverdagsliv. Tembo‑Pankuku har publisert en rekke fagfellevurderte artikler om flyktningers møte med det norske arbeidsmarkedet, anerkjennelsesprosesser og strukturelle barrierer i integreringsløpet.

Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring: Tempoet er økt, me

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Benedicte Nessa er samfunnsviter med spesialiering i migrasjonssosiologi (Ph.D) og Forsker III ved NORCE Samfunn. Hennes avhandling omhandler flyktninger, arbeidsmarkedsintegrering og sivilsamfunnets rolle i integreringsprosesser. Sentrale tematikker er diskriminering, utenforskap, tilhørghet, gigmedietert plattformøkonomi, og sosial bærekraft. Hun har tidligere forsket på nigerianske migranter i prostitusjon. Metodisk har hun mest erfaring med kvalitative (etnografiske) stud

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv? Videoen er AI

Ana Llopis Álvarez er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har en PhD i regional og byplanlegging. Hun har forsket på boligkvalitet, nabolagsopplevelser og livskvalitet blant både innvandrere og lokalbefolkning – med særlig fokus på sosial tilhørighet og medvirkning i urbane bomiljøer. Ana har gjennomført feltarbeid i Storhaug (Stavanger) og Grünerløkka (Oslo), og hennes arbeid gir verdifulle innsikter for inkluderende byutvikling og integreringspolitikk.

Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum. Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Arnfinn H. Midtbøen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste forskere på diskriminering og sosial ulikhet. Han har gjennom en rekke studier dokumentert hvordan etnisk bakgrunn, religion og navn påvirker sjansen for å bli innkalt til jobbintervju – selv når søkerne er likt kvalifisert. Midtbøen kombinerer kvantitative metoder med samfunnsrelevante spørsmål, og er en tydelig stemme i debatten om like muligheter i arbeidslivet. I INSIROs fagblog

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.