Stortinget har vedtatt den nye integreringserklæringen. Regjeringen tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027. Men et spørsmål INSIRO stilte allerede da forslaget kom høsten 2025, står fortsatt åpent: Hva skjer når erklæringen møter kommunal praksis og menneskene som skal signere den? Integreringserklæringen er vedtatt. Dialog, tydelighet eller kontroll? Integreringserklæringen skal erstatte dagens integreringskontrakt og signeres når integreringsplanen utarbeides. Den skal

Et samlet kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspraksis Last ned den første utgaven av INSIROs årlige publikasjon. En redaksjonell sammenstilling av forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivillighetens erfaringer samt regelverk og tilsyn. Last ned publikasjonen (PDF) Integreringspraksis i Norge 2025 er publisert Fem kunnskapskilder. Ett bredere kunnskapsgrunnlag Hvordan utvikler egentlig integreringsarbeidet seg i Norge? Hvert år utvikles ny kunnsk

Hva skjer når ungdom får sin første jobb, barn får gratis sommeraktiviteter, og kommune, frivillighet, en tilskuddsgiver og en ideell fagplattform arbeider mot et felles mål? Sommerverkstedet 2026 gir ikke hele svaret. Men erfaringene peker på flere forhold som kan være relevante for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med barn, unge og inkludering. Gjennom fire uker ble det registrert nær 600 deltakelser på gratis aktiviteter for barn og unge i Bodø. Sa

Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen gir viktige styringssignaler for kommunenes arbeid med integreringsloven. I denne analysen belyser INSIRO fem sentrale utviklingstrekk og hva de kan bety for regelverksforståelse, tilsyn, dokumentasjon, individuelle vurderinger og rettssikkerhet i kommunal integreringspraksis.

Jobbsøkere kan få ulik respons selv når de har like kvalifikasjoner. Arnfinn H. Midtbøen belyser hvordan etnisk bakgrunn og religion kan påvirke muligheten til å bli innkalt til intervju.

Denne erfaringsstemmen er basert på erfaringene til en kvinne med flyktningbakgrunn fra Den demokratiske republikken Kongo. Hun kom til Norge for tre år siden sammen med sine fire barn og ble bosatt i en liten kommune. Historien er anonymisert av hensyn til personvern. Teksten gir innsikt i hvordan hverdagen kan oppleves for foreldre i introduksjonsprogrammet, særlig i små lokalsamfunn hvor avstander, forventninger og manglende forståelse kan gjøre integreringsprosessen kreve

Guri Bordal Steien er førsteamanuensis ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Hun er tilknyttet Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning og har bred forskningskompetanse innen språklæring, tvungen migrasjon, flerspråklighet og kritiske perspektiver på integreringsfeltet.

Spørsmålet «Hvor kommer du fra?» virker uskyldig for mange. For andre kan det vekke en følelse av avstand, utenforskap eller forventningen om å måtte forklare seg igjen og igjen. Denne teksten utforsker hvorfor et tilsynelatende enkelt spørsmål kan oppleves langt mer komplekst, og hvordan forskning viser at slike hverdagslige situasjoner kan påvirke opplevelsen av tilhørighet og identitet. Hvor kommer du egentlig fra? Forskning på mikroaggresjoner, rasialisering og tilhørighe

INSIRO deler regjeringens mål om økt sysselsetting blant flyktninger og et bærekraftig velferdssamfunn. Når Norge nå vurderer å innføre en ny integreringsstønad og viser til Danmark som inspirasjon, er det avgjørende at de danske erfaringene brukes kunnskapsbasert og helhetlig. Lang erfaring med økonomiske virkemidler i integreringspolitikken Danmark har over 40 års erfaring med integreringspolitikk for flyktninger. I mer enn 20 av disse årene har økonomiske insentiver vært e

Denne erfaringsstemmen er skrevet av en person med flyktningbakgrunn som deler sine erfaringer med norskopplæring, språkpraksis og veien inn i det norske samfunnet. Teksten er en del av INSIROs serie «Erfaringsstemmer i integrering», hvor mennesker med levd erfaring gir innsikt i hvordan integrering faktisk oppleves i Norge – i møte med skole, arbeid, introduksjonsprogram og hverdagsliv. Ved å løfte frem personlige historier ønsker vi å bidra til bedre forståelse av hva som f

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet