Redaksjonen i INSIRO

En redaksjonell sammenstilling av forskning, dokumentert praksis, deltakernes erfaringer, frivillighetens erfaringer samt regelverk og tilsyn. Last ned publikasjonen (PDF) Integreringspraksis i Norge 2025 er publisert Fem kunnskapskilder. Ett utviklingsbilde. Hvordan utvikler egentlig integreringsarbeidet seg i Norge? Hvert år utvikles ny kunnskap. Forskerne publiserer studier. Kommunene utvikler nye arbeidsformer. Deltakerne gjør erfaringer. Frivilligheten bygger møteplasser....

Hva skjer når ungdom får sin første jobb, barn får gratis sommeraktiviteter, og kommune, frivillighet, en tilskuddsgiver og en ideell fagplattform arbeider mot et felles mål? Sommerverkstedet 2026 gir ikke hele svaret. Men erfaringene peker på flere forhold som kan være relevante for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som arbeider med barn, unge og inkludering. Gjennom fire uker ble det registrert nær 600 deltakelser på gratis aktiviteter for barn og unge i Bodø. Samtidig fikk 15...

Statsforvalterens tildelingsbrev for 2026 og hovedinstruksen gir viktige styringssignaler for kommunenes arbeid med integreringsloven. I denne analysen belyser INSIRO fem sentrale utviklingstrekk og hva de kan bety for regelverksforståelse, tilsyn, dokumentasjon, individuelle vurderinger og rettssikkerhet i kommunal integreringspraksis.

Når rammebetingelser endres, blir praksis ekstra informativ Sommerverkstedet 2026 inngår i INSIROs utviklingsarbeid innen kunnskapsbasert integrering. Gjennom sommerjobb for ungdom og gratis aktiviteter for barn og unge etableres praksisarenaer der deltakelse, mestring og arbeidsdeltakelse skjer i strukturerte rammer Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen. Formålet er ikke tjenesteyting, men å utvikle et erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag om hvordan deltakelse og inkludering faktisk...

Hver dag utvikles det verdifull kunnskap i flyktningtjenester, voksenopplæring, NAV-kontor, skoler og andre deler av integreringsfeltet. Mange kommuner finner gode måter å organisere arbeidet på, samarbeide på tvers av tjenester og tilrettelegge for deltakernes læring, kvalifisering og overgang til arbeid. Likevel deles mye av denne erfaringen i begrenset grad. Hvordan organiseres samarbeidet mellom flyktningtjenesten, NAV og voksenopplæringen? Hvordan gjennomføres de første møtene med...

Proba i samarbeid med Agenda Kaupang har undersøkt hvordan barn og unge i Norge gir språklig bistand til foreldre som ikke behersker norsk godt nok. Tolkeloven § 4 forbyr bruk av barn som tolk, med unntak av nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig. Målet med studien har vært å forstå omfanget, erfaringene og konsekvensene av barns språkhjelp, gi en vurdering av om offentlige instanser følger tolkeloven § 4 – og å gi...

Norsk arbeidsliv beskrives ofte som rettferdig og kompetansebasert. Likevel viser ny forskning fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra IMDi, et tydelig mønster: Innvandrere og norskfødte med minoritetsbakgrunn fra land utenfor EU/EØS og Nord‑Amerika har opptil 60 prosent lavere relativ sannsynlighet for å bli forfremmet. For norskfødte med minoritetsbakgrunn fra de samme landgruppene er forskjellen rundt 30 prosent, men med større statistisk usikkerhet. symbol på...

Denne erfaringsstemmen er basert på erfaringene til en kvinne med flyktningbakgrunn fra Den demokratiske republikken Kongo. Hun kom til Norge for tre år siden sammen med sine fire barn og ble bosatt i en liten kommune. Historien er anonymisert av hensyn til personvern. Teksten gir innsikt i hvordan hverdagen kan oppleves for foreldre i introduksjonsprogrammet, særlig i små lokalsamfunn hvor avstander, forventninger og manglende forståelse kan gjøre integreringsprosessen krevende. Kvinne i...