top of page
Søk
Når kulturer møtes på arbeidsplassen – hva norske arbeidsgivere kan lære av kollektivistiske kulturer
Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult
Redaksjonen i Insiro
for 1 døgn siden2 min lesing
Standardisering i introduksjonsprogrammet – mer likhet eller nye forskjeller?
Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring: Tempoet er økt, me
INSIRO fagteam
for 3 døgn siden1 min lesing
Fra tilsyn til trygghet: Hvordan kommuner kan bruke INSIROs faglige støtte
Når 17 av 21 tilsyn etter integreringsloven ender med brudd, er det et varsko – men også en mulighet. For kommunene handler det ikke bare om å bestå tilsyn, men om å bygge varig struktur og faglig trygghet. Her viser vi hvordan INSIROs faglige støtte kan hjelpe. Fra tilsyn til trygghet 1. Dette får du som abonnent Kommuner som abonnerer på INSIROs faglige støtte får: Regelverksoppdateringer og praksisnær tolkning Verktøykasse for rutiner og dokumentasjon Skreddersydd sparring
INSIRO fagteam
3. des.2 min lesing
Helhetlige rutiner – oppdatert etter Integreringsloven 2025 og klare før 1. januar 2026
Helhetlige rutiner som gir trygghet i integreringsarbeidet – oppdatert etter Integreringsloven 2025 og klare til bruk før 1. januar 2026. INSIRO gir kommuner et komplett system for bosetting, kvalifisering og drift. Med våre rutiner står dere trygt i tilsyn, møter lovens krav og sikrer at flyktninger får en god start i samfunne
INSIRO fagteam
1. des.2 min lesing
INSIRO har sendt høringssvar om integreringserklæring – gjensidighet og praksis i sentrum
26. november 2025 leverte INSIRO sitt høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Svaret er nå publisert på regjeringen.no. Vi viser hvordan en integreringserklæring kan styrke motivasjon, tillit og reell deltakelse – hvis den bygger på gjensidighet, forskning og erfaring fra praksis. Kommunalt møte om integreringserklæring – gjensidighet i praksis Vårt utgangspunkt: INSIRO samler kommuner, forskere og erfaringstemmer fra dem integreringen faktisk gjelder . Med ba
INSIRO fagteam
27. nov.2 min lesing
Å finne sin plass – Mohamed Jirde Alis vei inn i det norske samfunnet
For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.
Redaksjonen i Insiro
17. nov.2 min lesing
Når integrering blir styring – hva vi kan lære av Danmark
Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å
Redaksjonen i Insiro
11. nov.4 min lesing
Med – men ikke helt med: erfaringer etter introduksjonsprogrammet
Benedicte Nessa er samfunnsviter med spesialiering i migrasjonssosiologi (Ph.D) og Forsker III ved NORCE Samfunn. Hennes avhandling omhandler flyktninger, arbeidsmarkedsintegrering og sivilsamfunnets rolle i integreringsprosesser. Sentrale tematikker er diskriminering, utenforskap, tilhørghet, gigmedietert plattformøkonomi, og sosial bærekraft. Hun har tidligere forsket på nigerianske migranter i prostitusjon. Metodisk har hun mest erfaring med kvalitative (etnografiske) stud
Benedicte Nessa
4. nov.3 min lesing
17 av 21 tilsyn med brudd – et varsko, og en mulighet for praksisfeltet
Når 17 av 21 tilsyn på integreringsområdet ender med brudd, er det et varsellys – men også et speilbilde av hverdagen i norsk integreringsarbeid. Tallene forteller ikke bare om mangler – de viser hvor krevende det er å drive faglig forsvarlig arbeid i komplekse systemer. Illustrasjonsbilde: faglig samarbeid I 2025 har Statsforvalterne fått i oppdrag å gjennomføre seks tilsyn hver. Per 1. desember viser tilsynskalenderen 62 planlagte eller gjennomførte tilsyn – og av de 21 som
INSIRO fagteam
3. nov.3 min lesing
Integreringserklæring – kontroll, trygghet eller dialog?
Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv? Videoen er A
Redaksjonen i Insiro
21. okt.3 min lesing
§ 1 – Formålet med integreringsloven
Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet
INSIRO fagteam
14. okt.2 min lesing
Integreringsplanen: 11 ting kommunen må vite – også i overgangsperioden
Integreringsplanen er ikke bare et praktisk verktøy – den er et lovfestet, rettslig bindende dokument som skal styre hele introduksjonsløpet. En plan som er individuelt tilpasset og utarbeidet i samarbeid med deltakeren, gir bedre forutsigbarhet, høyere gjennomføringsgrad og større sannsynlighet for reell integrering.
INSIRO fagteam
10. okt.4 min lesing
Spørsmål fra kommune: Har vi initiativplikt overfor personer med plikt til opplæring?
Spørsmål fra kommune: Vi har flere personer i kommunen som har plikt , men ikke rett , til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Har kommunen initiativplikt overfor denne gruppen – eller må de selv ta kontakt?
Redaksjonen i Insiro
9. okt.2 min lesing
Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?
Tilsynstema 2022–2025: Differensiering av introduksjonsprogram og norskopplæring – har kommunen utviklet god praksis?
INSIRO fagteam
9. okt.2 min lesing
Boligkvalitet og tilhørighet – hvorfor nabolaget betyr mer enn vi tror
Ana Llopis Álvarez er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har en PhD i regional og byplanlegging. Hun har forsket på boligkvalitet, nabolagsopplevelser og livskvalitet blant både innvandrere og lokalbefolkning – med særlig fokus på sosial tilhørighet og medvirkning i urbane bomiljøer. Ana har gjennomført feltarbeid i Storhaug (Stavanger) og Grünerløkka (Oslo), og hennes arbeid gir verdifulle innsikter for inkluderende byutvikling og integreringspolitikk.
Ana Llopis Álvarez
6. okt.2 min lesing
Hverdagsintegrering – hva det er, og hvorfor det er vanskelig
Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges mest innflytelsesrike forskere på migrasjon, integrering og velferdsstatens bærekraft. Hun har ledet flere offentlige utredninger og bidratt til å forme norsk integreringspolitikk gjennom forskning, formidling og faglig rådgivning.
Grete Brochmann
5. okt.2 min lesing
Etnisk sortering i arbeidslivet – hva forskningen viser, og hva kommunene kan gjøre
Arnfinn H. Midtbøen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste forskere på diskriminering og sosial ulikhet. Han har gjennom en rekke studier dokumentert hvordan etnisk bakgrunn, religion og navn påvirker sjansen for å bli innkalt til jobbintervju – selv når søkerne er likt kvalifisert. Midtbøen kombinerer kvantitative metoder med samfunnsrelevante spørsmål, og er en tydelig stemme i debatten om like muligheter i arbeidslivet. I INSIROs fagblog
Arnfinn H. Midtbøen
30. sep.2 min lesing
Integrering skjer ikke i tiltak – den skjer i hverdagen
Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.
Gard Ringen Høibjerg
14. sep.3 min lesing
Frivilligheten – en nøkkel til integreringen
Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.
Annett Arntzen, Professor
11. sep.2 min lesing
Frivillighetens kraft – Sivilsamfunnets nøkkelrolle i integreringen
Ivar Eimhjellen er sosiolog (Ph.D) og forsker II ved NORCE Samfunn, der han leder forskning på sivilsamfunn, frivillighet og integrering. Han har bred erfaring med prosjekter som utforsker samspillet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner, og har publisert en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om sosial deltakelse, inkludering og samskaping.
Ivar Eimhjellen
31. aug.2 min lesing
bottom of page