Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring:  Tempoet er økt, me

Når 17 av 21 tilsyn etter integreringsloven ender med brudd, er det et varsko – men også en mulighet. For kommunene handler det ikke bare om å bestå tilsyn, men om å bygge varig struktur og faglig trygghet. Her viser vi hvordan INSIROs faglige støtte kan hjelpe. Fra tilsyn til trygghet 1. Dette får du som abonnent Kommuner som abonnerer på INSIROs faglige støtte får: Regelverksoppdateringer og praksisnær tolkning Verktøykasse for rutiner og dokumentasjon Skreddersydd sparring

Helhetlige rutiner som gir trygghet i integreringsarbeidet – oppdatert etter Integreringsloven 2025 og klare til bruk før 1. januar 2026. INSIRO gir kommuner et komplett system for bosetting, kvalifisering og drift. Med våre rutiner står dere trygt i tilsyn, møter lovens krav og sikrer at flyktninger får en god start i samfunne

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Benedicte Nessa er samfunnsviter med spesialiering i migrasjonssosiologi (Ph.D) og Forsker III ved NORCE Samfunn. Hennes avhandling omhandler flyktninger, arbeidsmarkedsintegrering og sivilsamfunnets rolle i integreringsprosesser. Sentrale tematikker er diskriminering, utenforskap, tilhørghet, gigmedietert plattformøkonomi, og sosial bærekraft. Hun har tidligere forsket på nigerianske migranter i prostitusjon. Metodisk har hun mest erfaring med kvalitative (etnografiske) stud

Når 17 av 21 tilsyn på integreringsområdet ender med brudd, er det et varsellys – men også et speilbilde av hverdagen i norsk integreringsarbeid. Tallene forteller ikke bare om mangler – de viser hvor krevende det er å drive faglig forsvarlig arbeid i komplekse systemer. Illustrasjonsbilde: faglig samarbeid I 2025 har Statsforvalterne fått i oppdrag å gjennomføre seks tilsyn hver. Per 1. desember viser tilsynskalenderen 62 planlagte eller gjennomførte tilsyn – og av de 21 som

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv?  Videoen er A

Lovendringen i § 1 i integreringsloven markerer et skifte: Fra varig til stabil tilknytning. INSIRO hjelper kommuner med å bygge forutsetninger for jobbfastholdelse – ikke bare overgang til arbeid. Med grep for karrierekompetanse, IP-veiledning og tilsynsstøtte, gir vi struktur og trygghet i kvalifiseringsarbeidet

Integreringsplanen er ikke bare et praktisk verktøy – den er et lovfestet, rettslig bindende dokument som skal styre hele introduksjonsløpet. En plan som er individuelt tilpasset og utarbeidet i samarbeid med deltakeren, gir bedre forutsigbarhet, høyere gjennomføringsgrad og større sannsynlighet for reell integrering.

Spørsmål fra kommune:    Vi har flere personer i kommunen som har plikt , men ikke rett , til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Har kommunen initiativplikt overfor denne gruppen – eller må de selv ta kontakt?

Ana Llopis Álvarez er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har en PhD i regional og byplanlegging. Hun har forsket på boligkvalitet, nabolagsopplevelser og livskvalitet blant både innvandrere og lokalbefolkning – med særlig fokus på sosial tilhørighet og medvirkning i urbane bomiljøer. Ana har gjennomført feltarbeid i Storhaug (Stavanger) og Grünerløkka (Oslo), og hennes arbeid gir verdifulle innsikter for inkluderende byutvikling og integreringspolitikk.

Fra 1. januar 2026 endres varighetsreglene for introduksjonsprogrammet. § 13 i integreringsloven gir kommunene ansvar for et kortere, mer målrettet program – uten mulighet for forlengelse. INSIRO gir faglig støtte og tilsynsberedskap gjennom Premium Pluss og Tilsynsstøtte.

I denne artikkelen møter du en deltaker med kollektiv beskyttelse som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt anonymt, med samtykke, og gir innsikt i hva som motiverer – og hva som kan forbedres. Historien er en del av INSIRO-bevegelsen: en faglig kraft for å utvikle integreringsfeltet nedenfra, med mennesket i sentrum.  Illustrasjon av deltaker med kollektiv beskyttelse Hva motiverte? «Jeg ville lære språk for å få en jobb.» Motivasjonen var tydelig: Å

I denne artikkelen møter vi en deltaker med ordinær flyktningstatus som nylig har fullført introduksjonsprogrammet. Erfaringen er delt...

Namsos kommune har delt detaljerte innspill om hvordan de jobber med bosetting og integrering – fra organisering og samarbeid til...

Fra 2026 blir integreringsplanen hovedfokus i det nasjonale tilsynet. IMDi har valgt temaet «Deltakerens integreringsplan – veien til et tilpasset og målrettet introduksjonsprogram» som styrende for perioden 2026–2028. Dette tilsynet vil være et tydelig signal til kommunene: Integreringsplanen er ikke bare et dokument – den skal fungere som et levende dokument og konkret styringsverktøy for deltakerens kvalifiseringsløp

Gard Ringen Høibjerg er forsker og har doktorgrad på integrering av nylig ankomne flyktninger i norske distriktskommuner. Gjennom sju måneders feltarbeid i fire kommuner har han dokumentert hvordan integrering ikke følger en lineær modell, men skjer gjennom hverdagslige tilpasninger og sosiale prosesser.

Annett Arntzen er professor ved USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun forsker på sosial bærekraft, frivillighet og integrering, og har lang erfaring med områdesatsninger og sivilsamfunnets rolle i utjevning av levekår. Arntzen er en tydelig stemme i offentlig debatt og brenner for å styrke møteplasser, språk og nettverk som nøkkelen til sosial inkludering.

Ivar Eimhjellen er sosiolog (Ph.D) og forsker II ved NORCE Samfunn, der han leder forskning på sivilsamfunn, frivillighet og integrering. Han har bred erfaring med prosjekter som utforsker samspillet mellom offentlig sektor og frivillige organisasjoner, og har publisert en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om sosial deltakelse, inkludering og samskaping.