Aktuelt fra Insiro

I denne faglige refleksjonen løfter INSIRO et spørsmål som sjelden diskuteres eksplisitt, men som er relevant for kvalitet, legitimitet og tillit i integreringsarbeidet: Hvordan henger representasjon, kompetanse og styring sammen i integreringsforvaltningen – og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene?

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Denne artikkelen inngår i en fagbloggserie om nasjonale tilsynstemaer i integreringsarbeidet for perioden 2026–2028. Serien gjennomgår lovkrav, tilsynspraksis og anbefalte kvalitetsrutiner for kommuner.

Memory Jayne Tembo‑Pankuku er professor i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole og leder for forskningsgruppen MIGREL (Migration, Integration and Religious Diversity). Hun forsker på migrasjon, integrering, arbeidsliv, religiøs mangfoldspraksis og minoriteters hverdagsliv. Tembo‑Pankuku har publisert en rekke fagfellevurderte artikler om flyktningers møte med det norske arbeidsmarkedet, anerkjennelsesprosesser og strukturelle barrierer i integreringsløpet.

Denne erfaringsstemmen er skrevet av en person med flyktningbakgrunn som deler sine erfaringer med norskopplæring, språkpraksis og veien inn i det norske samfunnet. Teksten er en del av INSIROs serie «Erfaringsstemmer i integrering», hvor mennesker med levd erfaring gir innsikt i hvordan integrering faktisk oppleves i Norge – i møte med skole, arbeid, introduksjonsprogram og hverdagsliv. Ved å løfte frem personlige historier ønsker vi å bidra til bedre forståelse av hva som f

Norge har en sterk arbeidskultur preget av individualisme og flat struktur. Nyankomne fra kollektivistiske kulturer – fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia – møter ofte både utfordringer og muligheter i norsk arbeidsliv. Andre grupper, som ukrainske flyktninger, kan ha andre erfaringer som også påvirker integrering på arbeidsplassen. To kvinner med ulik bakgrunn lager et hjerte med hendene over hodet, symbol på samarbeid og fellesskap på tvers av bakgrunner Kollektivistiske kult

Fafo-rapport 2025:15 Introduksjonsprogrammet er selve motoren i norsk integreringspolitikk. I 2021 ble det innført nye standardiserte elementer – norskopplæring, foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land . Målet var å sikre kvalitet og redusere forskjeller mellom kommunene. Fafo har evaluert ordningen, og resultatene gir et blandet bilde: noen grep virker, andre skaper nye utfordringer. Fafo-rapport 2025:15 Hva forskningen viser Norskopplæring:  Tempoet er økt, me

Når 17 av 21 tilsyn etter integreringsloven ender med brudd, er det et varsko – men også en mulighet. For kommunene handler det ikke bare om å bestå tilsyn, men om å bygge varig struktur og faglig trygghet. Her viser vi hvordan INSIROs faglige støtte kan hjelpe.

Marit Aure er professor i samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hun forsker på migrasjon, integrering og lokalsamfunn, med særlig vekt på hvordan krysskulturelle møteplasser og frivillighet skaper fellesskap og tilhørighet. Aure har vært sentral i Cit‑egration-prosjektet og har bidratt til å løfte fram kultur og hverdagsmøter som nøkkelarenaer for varig integrering.

For Jirde har arbeid og frivillig engasjement vært selve motoren i integreringsprosessen. Gjennom å etablere egen bedrift, delta aktivt i lokalsamfunnet, engasjere seg politisk og bidra i organisasjonslivet, har han både funnet tilhørighet og skapt verdi for andre. Språket har vært en helt sentral del av denne utviklingen.

INSIRO har mottatt samtykke til å bruke både navn og bilde i denne artikkelen.Denne artikkelen er en del av serien «Veier inn – med egne ord» , hvor mennesker med innvandrerbakgrunn deler sine personlige erfaringer med integrering, språk, arbeid og fellesskap i Norge. Historien om Christian Miguel Jurado Meza  viser hvordan integrering handler om mer enn lover og tiltak – det handler om mennesker, møter og muligheter. Gjennom språk, frivillighet og tålmodighet har han funnet

Danmark har gått lenger enn noe annet nordisk land i å gjøre integrering til et system for plikt, aktivitet og kontroll. Resultatet er et program som skaper bevegelse – men ikke nødvendigvis utvikling. Når integrering først og fremst måles i aktivitet, risikerer vi å overse det som gir varig deltakelse: kvalifisering, anerkjennelse og reell medvirkning. Dette reiser et faglig spørsmål vi må tørre å diskutere: Hvordan kan tiltak styrke deltakerens handlingsrom – i stedet for å

Benedicte Nessa er samfunnsviter med spesialiering i migrasjonssosiologi (Ph.D) og Forsker III ved NORCE Samfunn. Hennes avhandling omhandler flyktninger, arbeidsmarkedsintegrering og sivilsamfunnets rolle i integreringsprosesser. Sentrale tematikker er diskriminering, utenforskap, tilhørghet, gigmedietert plattformøkonomi, og sosial bærekraft. Hun har tidligere forsket på nigerianske migranter i prostitusjon. Metodisk har hun mest erfaring med kvalitative (etnografiske) stud

Mette Andersson er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, med faglig forankring i kultursosiologi og politisk sosiologi. Hun har i flere tiår forsket på migrasjon, etnisitet, sosiale bevegelser og identitetsarbeid – ofte med utgangspunkt i minoritetsgruppers erfaringer i Norge.

Når regjeringen foreslår en ny integreringserklæring, reises et grunnleggende spørsmål: Skal den bygge tillit – eller skape kontroll? Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet og deres familiemedlemmer skal signere en erklæring om samfunnsdeltakelse, foreldrerollen, respekt for norsk lovverk og ansvar for egen utvikling. Intensjonen er god: å tydeliggjøre felles forventninger. Men hvordan oppleves dette fra flyktningens og kommunens perspektiv?  Videoen er A

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nær 60 % av ukrainske flyktninger er i arbeid etter fullført introduksjonsprogram. Dette er gledelige nyheter og viser at målrettede grep og tett oppfølging i kommunene virker. Samtidig minner tallene oss om et viktig poeng: integrering må virke for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av bakgrunn. Illustrasjon av deltakerperspektiv: Hva tallene viser Tallene fra SSB, presentert i Arbeids- og inkluderingsdepart